Chelsea er best i Europa

Foto: EPA

Å vinne en Champions League-finale på hjemmebane er en drøm for enhver fotballspiller. Derfor var gårsdagens tap ekstra tungt for Bayern München.

Rammene for kampen var klare. Tyskerne hadde hjemmebane-fordelen. Chelsea hadde de tyngste fraværene i Ivanovic, Ramires, Meireles og Terry. Bayern hadde vist styrke gjennom hele turneringen, hvor det hele toppet seg med seieren over stormakten Real Madrid i semifinalene. Det var liten tvil om at München-laget var favoritt på forhånd.

Vi var alle vitne til et tysk lag som hadde ballen mest, men som aldri klarte å sette Petr Cech og Chelsea-forsvaret på de største prøvene. Chelsea var kompakte og smarte, og var like giftige de få gangene de var i angrep som Bayern var gjennom hele matchen.

Allianz Arena var i ekstase da Thomas Müller sendte de rød i ledelsen syv minutter før slutt. Ditto gikk de blå av hengslene da Didier Drogba utlignet på corner fem minutter senere. En artig detalj er at dette var det eneste hjørnesparket de blå fikk gjennom hele matchen. Bayern hadde 20. På de offisielle statistikkene vant tyskerne skuddstatistikken 27-7. Likevel sto det 1-1 på resultattavla etter ordinær tid.

Det er alltid en syndebukk i en straffekonkurranse, og ofte er det de største stjernene som svikter når det gjelder som mest. Bayern ledet konkurransen etter Matas straffebom, men tyskerne bommet på sine to siste skudd. Først ved Olic, og deretter ved den største stjerna, Bastian Schweinsteiger. Manuset var skrevet på forhånd. Didier Drogba scorte på den siste straffen, og avgjorde finalen til engelskmennenes fordel. Kritikken mot engelsk fotball stilnet. Nok en gang vant en Premier League-klubb den gjeveste europacupen.

Chelsea kan takke de eldste spillerne for at pokalen endte i London. Frank Lampard var sammen med Didier Drogba og Petr Cech de beste spillerne i kampen. Målvakten holdt laget inne i kampen ved å redde Arjen Robbens straffe i ekstraomgangene, og var solid også i selve straffekonkurransen. Dette var den siste muligheten for denne generasjonen til å vinne Champions League, etter utallige forsøk på å vinne det hele. Chelsea har faktisk vært i 6 av de 9 siste semifinalene, hvor kun to av disse har endt i finaleplass. I 2008 tapte de på straffer mot Manchester United. I forsøk nummer to endte det altså med seier mot straffespesialistene fra Tyskland.

Det er derfor fullt fortjent at Chelsea kan kalle seg for Europas beste lag denne sesongen. De har hatt mye motgang i denne turneringen over flere år, og uflaksen jevnes ut over en lenger periode. Det hører med i historien at Chelsea faktisk lå an til å ryke ut av årets turnering i åttendelsfinalen, da de tapte 1-3 i bortemøte mot Napoli. De vant deretter 4-1 på hjemmebane, og har siden slått ut Benfica og Barcelona på veien til Allianz Arena. En stor prestasjon av London-laget, og en stor lettelse for Roman Abramovich.

Roberto Di Matteo fortjener heder og ære for det han har utrettet siden han tok over skuta i mars. Han har gjennom snaue tre måneder vunnet både FA Cupen og Champions League. Nå blir det spennende å se hva Chelsea gjør på trener -og spillersiden i sommer, for de har mye å bevise kommende sesong. Ikke nok med at de må forsvare CL-tittelen, men de må også revansjere en skuffende 6. plass i Premier League.

En ny barriere er brutt. Chelsea har endelig vunnet alt.

En barriere er brutt

Foto: AFP PHOTO/IAN KINGTON

Det er ikke sikkert at seriegullet ble utdelt på Etihad Stadium i går kveld, men storoppgjøret vil likevel få en stor betydning i årene som kommer.

Rammene for kampen var krystallklare. City måtte helst vinne for å kunne ta ligatroféet, mens United ville ha kontrollen på det hele hvis de stakk av med poeng. Det er et farlig utgangspunkt mot et så sterkt City-lag.

De røde hang godt med de første 15 minuttene, uten at de skapte all verden foran Joe Harts mål. United lå kompakte, satset på kontringer og hadde muligheter til å komme på overganger de få gangene City lå i ubalanse. De blå hadde ballen mest gjennom hele matchen, skapte de største sjansene, og virket å ha større vilje til å sende flere folk foran goalen. Det er en avgjørende faktor i fotball.

Manchester City har et bedre mannskap enn United per dags dato, og har gjennom hele sesongen hatt et høyere maksnivå enn de røde fra samme by. De har valset over flere motstandere, og vist ypperlig spill både offensivt og defensivt mot meget kvalifiserte lag. Det toppet seg i 6-1-seieren på Old Trafford, noe som var starten på noe stort i den blåhvite leieren. Det var et stikk i hjertet hos en United-supporter, og et hint fra City om at de for alvor ønsket et maktskifte i engelsk fotball.

Mancini har fått inn stjerner på rekke og rad de siste to sesongene, ettersom klubbeierne har vært villige til å åpne pengeboken for alt det er verdt. Spillere som Agüero, Tevez, Nasri, Touré, Kompany og Hart hadde gått inn på hvilket som helst Premier League-lag. Da er det vanskelig for motstanderne å vinne. Man kan diskutere til langt på natt om penger skal være så avgjørende som det har blitt, men det er slik fotballen har utviklet seg. Real Madrid har gjort det i årevis i Spania, og lykkes igjen i La Liga i år. Paris Saint-German gjør det i Frankrike (2. plass) og Malaga er det ferskeste eksempelet fra Spania (4. plass). Disse eksemplene er bare begynnelsen på en trend som vil vare lenge.

Skulle City likevel klare å rote bort gullet i sine to siste matcher, var det likevel en barriere som ble brutt på Etihad Stadium i går. City har slått United i begge seriekampene denne sesongen med kalassifrene 7-1 sammenlagt. De har vært klart best over to kamper, og har i mine øyne vært det beste laget over en hel sesong. Dette er noe klubben vil bygge videre på i årene som kommer, uansett om seriegullet havner i den røde eller blå delen av byen. Dette kan være starten på et troneskifte i England, og vil garantert vekke revansjelysten hos de røde djevlene i byen.

United har et enklere kampprogram igjen enn sine blå rivaler, men må likevel prestere på topp i sine to siste matcher. De røde skal først spille hjemme mot nyopprykkede Swansea, før de tar turen til Sunderland i sesongavslutningen. Begge disse klubbene er ferdigspilte for sesongen. City skal opp mot CL-jagende Newcastle i en vanskelig bortekamp på søndag, mens seriegullet kan sikres i hjemmematchen mot nedrykkstruede Queens Park Rangers uken etter. Liten tvil om at City har det tøffeste programmet, men har også et godt nok mannskap til å klare dette.

Rammene er klare: Vinner de blå begge sine kamper, er Manchester City seriemestere for første gang siden 1968. United må altså ta flere poeng enn City i de to gjenstående matchene, og samtidig ha hjelp av enten Newcastle eller QPR.

Dette blir et rotterace uten like.