Mesternes time har kommet

I kveld ble trekningen av gruppespillet i Champions League avviklet i Monaco. I år som i fjor blir Manchester City å finne i det som blir omtalt som ”dødens gruppe”.

Rammene for årets vakreste eventyr er satt. Nok en gang gjorde seedingspuljene det slik at flere av de beste lagene møter hverandre allerede i gruppespillet. Det gikk verst utover de blå fra Manchester, som er nødt til å slåss mot de regjerende mesterne fra Spania, Tyskland og Nederland i kampen om videre avansement.

I motsetning til City var blant annet Manchester United og Barcelona noe heldigere med deres respektive grupper. Likevel er det viktig å understreke at samtlige lag i denne turneringen er tøffe motstandere. Begge Manchester-gruppene gikk jo på trynet i gruppespillet i fjorårets mesterliga, hvor United på forhånd var storfavoritter i sin gruppe. Her er ingenting avgjort før kampene er ferdigspilt!

Her er min vurdering av årets puljer (seedingsnivå i parantes):

Gruppe A:

Paris Saint-Germain (3)

FC Porto (1)

Dynamo Kiev (2)

Dinamo Zagreb (4)

Porto var det antatt svakeste laget fra pot 1, så Dynamo Kiev og nyrike Paris Saint-Germain er nok godt fornøyd med dette utfallet. Det franske hovedstadslaget har som mål å bli lokomotivtoget i fransk fotball, og suksess i CL er helt avgjørende for prosjektets videre eksistens. Kom altså på en skuffende 2. plass i Ligue 1 i fjor. Er min favoritt til å vinne denne gruppa, men vil få hard kamp av både ukrainerne og portugiserne. Begge klubber er gjengangere i denne turneringen, og Porto har faktisk vunnet begge Europacupene i løpet av de siste 8 årene (1x CL og 2x EL). Jeg tror portugiserne har den sterkeste troppen av disse to, og har derfor størst tro på avansement for den klubben. Ukrainerne skal være mye bedre enn Dinamo Zagreb, og kan derfor belage seg på Europa League-spill etter juleferien.

Gruppe B:

Arsenal (1)

Schalke 04 (2)

Montpeiller (4)

Olympiakos (3)

The Gunners var heldige med trekningen, og skal ta seg greit videre fra denne puljen. Det skal likevel understrekes at laget ikke er av samme kaliber som tidligere, og det blir spennende å se hvordan de vil merke fraværet av Robin van Persie. Møter her et Schalke-lag som kom på 3. plass i Bundesligaen i fjor, som også skal kjempe mot de regjerende franske mesterne om videre avansement. Schalke har rikelig med erfaring fra Europacup-spill, og har en tropp med flere spennende spillere. Montpeiller overrasket hele fotballfamilien med å bli franske mestere i våres, foran styrtrike PSG og regjerende mester Lille. Går inn i årets sesong med større forventninger, men kan komme til kort når motstanderne er hakket vassere enn vanlig. Olympiakos er heller ikke av samme kaliber som tidligere, men er vanskelige å møte hjemme i Piraeus.

Gruppe C:

AC Milan (1)

Zenit St. Petersburg (2)

Malaga (4)

Anderlecht (3)

Mesterne fra 2007 står ribbet tilbake fra fjorårets sesong, og har ikke de samme kvalitetene som de hadde for bare noen sesonger siden. Møter her et spennende og fremadstormende russisk mannskap, som har yppet seg mot storlag gjentatte ganger i Europa. Heller ikke hardtsatsende Malaga er en enkel motstander, som er å finne i denne turneringen for aller første gang. De ønsket å ta opp kampen med Real Madrid og Barcelona i La Liga, men den styrtrike klubbeieren har antydet at han vil trekke seg ut av satsingen. Hvordan dette vil påvirke troppen og resultatene, er ikke godt å si. Burde hvertfall klare å kare seg til Europa League-spill og 3. plass. Anderlecht er nok for svake til å gå videre fra denne gruppa.

Gruppe D:

Real Madrid (1)

Manchester City (2)

Borussia Dortmund (4)

Ajax Amsterdam (3)

Dødens gruppe. De spanske, engelske, nederlandske og tyske mesterne skal kjempe om to plasser videre. Real Madrid blir omtalt blant turneringsfavorittene hvert eneste år, men kom til kort i semifinalen mot Bayern München i fjor. Møter her de blåhvite fra Manchester, som kom på 3. Plass i en lignende gruppe i fjor. Har fått mer erfaring på dette nivået, og stiller dermed sterkere inn i årets turnering. Borussia Dortmund ble dobbeltmestere i Tyskland i fjor, og samtidig seriemestere for andre året på rad. Har likevel ikke lyktes i like stor grad ute i Europa, og jeg tror ikke det blir noen suksess i dette forsøket heller. Har en noe svakere tropp enn i fjor, og møter overmakten i de styrtrike motstanderne her. Ingen skal undervurdere Ajax heller, men dette blir litt for vanskelig for den gamle storheten.

Gruppe E:

Chelsea (1)

Juventus (3)

Shakhtar Donetsk (2)

Nordsjælland (4)

De regjerende mesterne er favoritter i denne gruppa, som for øvrig består av de italienske, ukrainske og danske seriemesterne. Juventus er tilbake i det gode selskap, etter å ha gått ubeseiret gjennom Serie A forrige sesong. Har et sterkt mannskap på papiret, og klubben vil absolutt bli spennende å følge utover i turneringen. Shakhtar er en gjenganger i CL, og har sakte, men sikkert blitt en klubb å se opp for når det virkelig drar seg til. Kan skape problemer for mine to favoritter, men jeg tror ukrainerne må ta til takke med Europa League-spill etter nyttår. Nordsjælland vant altså SAS-ligaen foran nesa på FC København, og var dermed direkte kvalifisert til denne turneringen. Blir nok god stemning på hjemmekampene i Farum, men jeg har liten tro på at det blir mange poeng av den grunn.

Gruppe F:

Bayern München (1)

Valencia (2)

Lille (3)

BATE Borisov (4)

De tapende finalistene har mye å revansjere denne sesongen. Presterte altså å gå nok en sesong uten tittel i hjemlandet i fjor, og tapte i tillegg finalen i mesterligaen på eget gress mot Chelsea i mai. Skal være det beste laget her. Valencia er en evig treer i Spania, og har ikke helt nivået inne for å true de beste i Europa heller. Er på papiret et bedre lag enn franske Lille, som kom på samme plassering i Ligue 1 i våres. Har mistet stjernen Eden Hazard til Chelsea, og savnet av en så stor stjerne er nødt til å bli merkbart. Hviterussiske BATE Borisov er utrolig nok i Champions League for tredje gang på fem sesonger. Skal ikke ha mulighet for videre avansement her, men begynner å få en viss mengde erfaring mot antatt bedre motstand.

Gruppe G:

FC Barcelona (1)

Benfica (2)

Spartak Moskva (3)

Celtic (4)

Barcelona er alltid til å stole på i denne turneringen. Gikk ut mot de senere mesterne Chelsea i semifinalen i fjor, men har fått en vane å være i finalen annenhver sesong. Dette legger premissene klare for hva vi forventer utover i sesongen. Benfica er absolutt ingen kasteball på dette nivået, og kan vise til gode resultater for bare et år tilbake (kvartfinale-tap mot Chelsea). Er en klar favoritt foran russiske Spartak, som sliter med å prestere mot de antatt bedre lagene. Er ofte å finne i trekningen, men har nok ikke potensiale nok til å gå videre i år heller. Thomas Rogne og Celtic må ta opp kampen mot Spartak om 3. plassen i denne gruppa. Skotsk fotball sliter i motvind om dagen, og heller ikke Celtic som klubb er av gammel standard.

Gruppe H:

Manchester United (1)

SC Braga (2)

Galatasaray (3)

Cluj (4)

Det er nesten blitt en vane for United å slippe unna de vanskeligste motstanderne i gruppespillet, men gikk altså på trynet i en på papiret enkel gruppe i fjor. Møter her den kanskje letteste motstanderen fra pot 2, men jeg legger til at Braga var tapende finalist i Europa League for bare to sesonger tilbake. Portugisisk klubbfotball har fått et løft de senere årene, og ikke se bort ifra at også Braga kan slå til her. Vil få hardest konkurranse om 2. plassen fra tyrkiske Galatasaray, som med jevnlig mellomrom er å finne i mesterligaen. Vant den tyrkiske serien i fjor, men denne ligaen er ikke helt på høyde med den portugisiske. Rumenske Cluj slo ut Basel i playoff til gruppespillet, som for øvrig var Moldes overmenn tidligere denne måneden. Rumenerne kan kanskje ta en tredjeplass, men skal ikke ha tyngde nok til gå videre selv fra en såpass svak gruppe.  

Dopingdømt klar for OL

Foto: Roald, Berit/SCANPIX

De olympiske leker er like rundt hjørnet, og påmeldingsfristen for å melde på utøvere gikk ut 9. juli. På listen over norske deltakere står kappgangeren og dopingdømte Erik Tysse.

Først vil jeg påpeke at jeg synes det er synd at denne saken ikke har fått mer oppmerksomhet i mediene enn det den har fått. Den pågående kampfiksingssaken kan ha noe av skylden for dette, men jeg håper at dilemmaet vil bli tatt opp til debatt både under og i etterkant av lekene. Undertegnede mener dette er en solid ripe i lakken for idretten her til lands, som norsk idrett ikke burde være likegyldig til.

20. juli 2010 ble det kjent at en av Norges beste friidrettsutøvere hadde testet positivt på det forbudte stoffet CERA, etter et stevne i San Giovanni i Italia måneden tidligere. Både A- og B-prøven var positiv, selv om hovedpersonen selv benektet at han hadde jukset på noen som helst måte. 2. februar året etter ble Tysse utestengt i to år av domsutvalget i Norges Idrettsforbund, som tro i kraft 8. juli 2010. Tysse anket både til CAS (Idrettens Voldsgiftsrett) og appellutvalget, uten å få medlidenhet hos noen av partene.

Denne dommen ville i utgangspunktet ha utelukket deltakelse i det neste olympiske mesterskapet for en utøver, ettersom dommen var over seks måneder lang. Men da den såkalte Osaka-regelen ble opphevet i oktober 2011, kunne Tysse likevel delta i OL-kvalifiseringen. Dommen hans gikk ut 8. juli 2012, og han hadde derfor kun én dag på seg til å klare OL-kravet. Tysse-familien arrangerte derfor et stevne på Os den aktuelle dagen, hvor hovedpersonen altså klarte kravet med 40 sekunder. Dermed var OL-billetten sikret samme dag som utestengelsen var ferdig, og kun én dag før påmeldingsfristen gikk ut.

Erik Tysse var gjennom media kjent som en rolig og ordentlig fyr, som har gitt oss seere flere gledelige idrettsøyeblikk opp gjennom årene. Det kom som et lyn fra klar himmel da nyheten om den positive dopingtesten ble kjent, og han har i ettertid bruk alle krefter på å renvaske sitt navn og rykte. Dommen ble altså stående, men han har jobbet hardt hele veien for å være godt forberedt til dopingdommen var ferdig. Det som flere nå reagerer på, blant annet Dagbladets sportsredaktør Espen O. Sæther, er at Tysse har fått tett oppfølging av Olympiatoppen og Friidrettsforbundet under denne perioden. Jeg støtter denne kritikken 100 %.

31-åringen har hele veien sagt at han er uskyldig, men har altså blitt dømt for å ha jukset med et forbudt stoff. At norsk idrett har hjulpet denne mannen med treningen i ettertid, og samtidig gir han grønt lys til å representere nasjonen i olympiske leker to år senere, er for meg et svik mot norsk dopingarbeid og verdiene idretten står for. Vi har i alle år krevd at andre nasjoner skal utestenge sine dopingtatte utøvere fra konkurranser, og samtidig rost våre egne utøvere for deres holdninger og arbeid for rettferdige konkurranser. Vi kan ikke da drive med forskjellsbehandling når det er våre egne som er i søkelyset.

Dette viser at vi ikke er noe bedre enn andre nasjoner. De siste årene har dopingskandaler vært på plakaten i både vinter- og sommeridretter, og Norge har alltid vært blant de som har skreket høyest om å straffe juksemakerne. Både i langrenn, skiskyting, friidrett og sykling har det vært store utfordringer de siste årene, hvor blant annet Russland og Spania er godt representert blant de dopingtatte. I disse sykkeltider er kanskje Alberto Contador det beste eksempelet. Sykkel-miljøet i Norge var kritiske til at han kun fikk to års utestengelse, og vi kan vente oss å se han i konkurranse igjen allerede i august. Det er få nordmenn som synes dette er rettferdig.

Friidrettsforbundet har hele tiden vært klare på at de har fått godkjennelse av det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) til å følge opp Tysse. Han har sonet ferdig straffen sin, og det er ingen papirer som kan stoppe han i å delta i London. Det er likevel ikke dette som er kjernen i det hele. Deltakelsen vil sette norsk idrett i samme bås som alle andre. Vi godtar at utøvere deltar i idretten etter å ha jukset, så lenge de aldri gjør det igjen. Det er ikke slik det burde fungere.

Bergenseren vil alltid bli husket som juksemakeren fra Norge. Det må norsk idrett leve videre med. Det er det etiske i det hele som gjør saken så alvorlig. For han personlig er det en stor seier å være tilbake i idretten, men jeg mener dette skader det som lenge har vært et rent Idretts-Norge.

Det hjelper lite hva jeg mener om saken, så lenge idrettstoppene er uenig med meg. 

Helter og syndebukker

Europamesterskapet er dessverre over for denne gang. Vi har fått det hele litt på avstand, og det er på tide å mimre over de mest minnerike øyeblikkene de siste tre ukene.

Supportere over hele kontinentet sitter igjen med både gode og dårlige opplevelser fra Polen og Ukraina. Nivået blant de beste har vært skyhøyt både offensivt og defensivt, og veien til finalen blir bare hardere og hardere for hvert mesterskap. Det er på tide å fremheve de som har imponert mest på denne ferden, og ikke minst nevne de som har skuffet oss blant Europas stjernespillere.

Største prestasjon: Spania

Spanjolene vinner ikke denne kategorien kun fordi de er nybakte Europamestere. De rødgule har fått både ris og ros for spillestilen gjennom mesterskapet, og da særlig måten de angriper motstanderen på. Undertegnede er stor fan av dette laget, og har i tillegg stor respekt for måten de spiller på. Det er likevel ikke det offensive de skal ha mest ros for. Spania har faktisk gått gjennom de siste tre mesterskapene (EM 2008, VM 2010 og EM 2012) uten å slippe inn baklengsmål i cuprundene (åttendelsfinale til finale). Rekken er nå på 10 strake cupkamper, og alle tre mesterskapene har som kjent endt i gullmedaljer. Del Bosques mannskap driver motstanderne til vannvidd, og fortjener kanskje tittelen som det beste landslaget gjennom alle tider.

Største overraskelse: Italia

Det eneste som virkelig manglet i dette mesterskapet er det vi liker å kalle en ”bombe”. Storlagene gikk oppskriftsmessig videre nesten hele veien, og jeg har derfor plukket ut underdogen Italia som den største overraskelsen i år. Det var få som trodde på ”Azzurri” før det hele begynte, mye på grunn av bråket rundt kampfiksingsskandalen på hjemmebane. I tillegg er ikke mannskapet til Prandelli av samme kvalitet som de beste. Balotelli & co viste likevel at de kan slå hvem som helst, hvor spesielt 2-1-seieren over turneringsfavoritten Tyskland var en maktdemonstrasjon. Treneren skal så absolutt få en stor del av æren for prestasjonen, ettersom han har fått tilbake harmonien og spillegleden i troppen etter den pinlige innsatsen i VM i 2010 (sisteplass i gruppespillet).

Minneverdig øyeblikk: Shevchenko-show

Jeg har sett nesten samtlige kamper fra Polen og Ukraina, og mange stusser nok over at jeg velger å gi en ukrainer ekstra oppmerksomhet i ettertid. Andriy Shevchenko var i sentrum av det jeg mener er det aller viktigste med fotball. Vertsnasjonen Ukraina bød opp til fest på landets første kamp i mesterskapet, som tilfeldigvis var mot våre naboer Sverige. Olympiastadion i Kiev var på kokepunktet før start, og det ble ikke roligere av at den gamle helten scorte begge målene i 2-1-seieren over ”Söta bror”. Spillerne, støtteapparatet og fansen var i ekstase. De jublet og feiret sammen som om det var det beste som noen gang hadde skjedd dem. Fotball-Europa hadde inntatt landet, og vertslandet klarte å innfri allerede i første kamp. Gledesscenene var helt magiske, og er noe av det jeg kommer til å huske best fra dette mesterskapet.

Største skuffelse (lag): Nederland

Jeg husker godt en reportasje jeg så på TV2 Sporten få dager før mesterskapet braket løs. Det nederlandske folket var skråsikre på at de oransje ville vinne EM i år. De hadde cruiset gjennom kvalifiseringen, vant sølvmedalje i VM sist, og spillerne deres hadde preget de største ligaene på kontinentet hele sesongen. Det hele skulle altså vise seg å bli en gigantisk nedtur for den oransje horde. Nederland gikk først på tryne i åpningskampen mot Danmark, som på papiret var den klart enkleste motstanderen i ”dødens gruppe”. Deretter fikk de det tøft mot nabolandet Tyskland, som gjorde den avsluttende oppgaven mot Portugal ganske håpløs. Robben & co måtte vinne minst 2-0, og samtidig håpe på tysk seier mot Danmark. Sistnevnte resultat ble til virkelighet, men Nederland klarte ikke å gjøre sin del av jobben. Ronaldo & co vant 2-1, og var i en annen klasse enn sine desperate motstandere. Nederland ble dermed sendt hjem i skam, med tre strake tap i kofferten.

Største skuffelse (spiller): Christian Eriksen (Danmark)

Jeg er stor fan av den danske ”wonderboyen”, og håper å se han i en større liga enn den nederlandske om noen år. Eriksen har i lang tid blitt sett på som nabolandets største talent, og har i ung alder blitt en bærebjelke for ”de danske drenger”. Dessverre klarte aldri Eriksen å dominere banespillet i nok grad til å føre danskene videre fra gruppespillet. Han var faktisk usynlig også i seieren over Nederland i åpningen, og ble byttet ut på grunn av den anonyme tilværelsen på banen. Eriksen er fortsatt ung, og har mange gode år som fotballspiller foran seg. Han har vist fantastiske takter for Ajax i lang tid, og hele fotballverden vet at denne danske gutten har mer inne enn det han viste i Ukraina i sommer.

EMs beste spiller: Andrea Pirlo (Italia)

Jeg skulle gjerne likt å vite hva Milan tenkte da de sendte Pirlo av gårde til Juventus før forrige sesong (for ordens skyld: Milan vant seriemesterskapet i 2010/11-sesongen, Juventus vant i 2011/12). Pirlo var playmakeren som sendte italienerne helt til finalen. Han har et overblikk i verdensklasse, imponerende spillerforståelse og en pasningsfot som gleder ethvert fotballhjerte. Oddsen for italiensk seier har ikke vært særlig høy, men Pirlo viste vei for kameratene i kamp etter kamp. I motsetning til sin største konkurrent i denne kategorien, Andrés Iniesta (Spania), så hadde ikke Pirlo de samme verdensstjernene rundt seg til enhver tid. Han sto også for den største enkeltprestasjonen i mesterskapet, da han chippet iskaldt i straffekonken mot England i kvartfinalen. Det snudde konkurransen på hodet, og var et symbol på mannens evner og dominans i dette mesterskapet.

Disse går til semifinale

Foto: Radek Pietruszka/EPA

Samtlige lag har vært gjennom 3 tøffe kamper i gruppespillet, og halvparten av deltakernasjonene har fått juble for videre avansement. I kveld starter sluttspillet for alvor med den første kvartfinalen i Warszawa.

16 lag har blitt til åtte. Vertsnasjonene feilet, Nederland har opplevd et mareritt av en turnering, Kroatia og Russland ble ikke de utfordrerne ekspertene spådde på forhånd, og både Danmark og Sverige måtte ta farvel før det hele hadde begynt. Dette er en kort oppsummering av de utslåtte lagenes skjebner de siste to ukene.

Tiden er moden for å se på kvartfinalistene. Tsjekkia, Hellas (begge fra gruppe A), Tyskland, Portugal (B), Spania, Italia (C), England og Frankrike (D) er fortsatt med i kampen om EM-trofeet. Her er min vurdering av kvartfinalene, og hvem jeg tror ender opp som semifinalister i årets Europamesterskap.

I kveld: Tsjekkia – Portugal

Få hadde trodd på tsjekkisk avansement etter den forferdelige starten mot Russland (tap 4-1). Gikk altså til topps i gruppe A, etter å ha slått både Hellas og vertsnasjonen Polen. Personlig synes jeg mediene har vært noe strenge mot Bileks mannskap, som har noen spennende enkeltspillere og et godt kollektiv. Tsjekkia har faktisk vært i samtlige fem EM-sluttspill siden oppløsningen av Tsjekkoslovakia. Møter et portugisisk lag som har imponert i ”dødens gruppe”, som endte med en sterk 2. plass. Var gode mot Tyskland i åpningen (1-0-tap), bedre mot Danmark (3-2-seier) og klart best mot Nederland i siste match (2-1-seier). Har i flere år vært nevnt blant favorittene, men har altså ikke klart å matche presset fra omverdenen tidligere. Var nære i EM på hjemmebane i 2004 (finaletap mot Hellas). Skal være et bedre lag enn Tsjekkia, og må tåle et solid favorittstempel på forhånd. Det eneste som kan felle Portugal her, er om forsvaret ikke er på topp. Har vist noen antydninger til svakhetstegn i sine bakre rekker, noe Tsjekkia må utnytte om det skal bli avansement. Her er det rom for en formsterk og kontringsvillig Cristiano Ronaldo.

I morgen: Tyskland – Hellas

Her er det liten tvil om hvem som er favoritt. Tyskland gjorde jobben i samme gruppe som Portugal (tre strake seiere), og har forsterket troen på at dette kan gå hele veien. Har den kanskje sterkeste troppen i mesterskapet, krydret med stjernespillere som Gomez, Schweinsteiger og Özil. Møter her et gresk lag som overrasket de fleste med å avansere fra gruppespillet. Spiller kanskje ikke den mest attraktive fotballen der ute, men har gang på gang vist at den er effektiv. Fikk med seg et poeng i åpningsmatchen mot Polen (1-1), tapte deretter mot Tsjekkia (1-2), før det ble en overraskende seier mot storfavoritten Russland i siste kamp. Kommer garantert til å ligge mye bakpå her. Hellas har kun gått videre fra gruppespillet i mesterskap én gang tidligere, som endte i en av de største fotballsensasjonene i moderne tid (EM-gull i 2004). Tyskland har vært i disse situasjonene utallige ganger tidligere. Tok bronsen i VM for to år siden, og var som kjent i finalen i EM i 2008 (tap for Spania). Burde ta seg greit videre her.

Lørdag: Spania – Frankrike

To lag som har slitt litt med å få ut potensiale braker løs i Donetsk. Spania vant oppskriftsmessig gruppe C, men haltet litt mot de bedre lagene (1-1 mot Italia, 4-0 mot Irland og 1-0 mot Kroatia). Målet mot kroatene kom få minutter før slutt, og hadde kroatene vunnet den matchen, ville de regjerende mesterne tatt en tidlig fiesta. Mangler tydelig en goalgetter på topp, men Torres har vist at han kan når han har dagen. Frankrike var favoritter i gruppe D, og startet oppskriftsmessig (1-1 mot England og 2-0 mot Ukraina). Har vært gjennom en trøblete periode de siste dagene (0-2 mot Sverige), som i følge ryktene har skapt en litt amper stemning i troppen. Må være skjerpet til kamp mot EM-favorittene, som også her går inn som favoritter. Franskmennene var tafatte mot Sverige, selv om ”Les Bleus” var så godt som videre på forhånd. Spanjolene har heller ikke vært briljante den siste tiden, så dette kan fort bli en spennende batalje. Holder Spania som knappe favoritter mot et noe uforutsigbart fransk lag.

Søndag: England – Italia

Roy Hodgson har fått de resultatene han var ute etter, og går inn i sluttspillet med mindre forventningspress. Vant altså gruppe D, en sterk prestasjon med tanke på motstanden (1-1 mot Frankrike, 3-2 mot Sverige og 1-0 mot Ukraina). Møter her sin tøffeste motstander hittil i mesterskapet, så spillet må nok opp et par hakk om det skal bli mer å juble for i mesterskapet. Italia har vært spennende i sine tre kamper, selv om de fikk noe dårlig betalt (1-1 mot Spania, 1-1 mot Kroatia og 2-0 mot Irland). Spesielt Andrea Pirlo har vært strålende. Et temposvakt engelsk forsvar skal få problemer mot kvikke italienske angrepsspillere, så vær forberedt på å se John Terry på gjentatte , desperate løpeturer. Det engelske landslaget manglet en goalgetter-type i troppen i de to første kampene, og Rooney virket ikke å være den redningsmannen de trengte sist. Det blir helt avgjørende for England at stjernene er på topp hele veien. Da tenker jeg først og fremst på Hart og Gerrard, som har vært strålende hittil. Samtidig blir det spennende å se om italienerne er kreative nok til å stoppe en robust, engelsk motstander. Jeg tror denne kampen ender uavgjort, men må jeg tippe et lag videre, ender det med seier til ”Azzurri”.

Hvis mine favoritter går videre, vil semifinalene bli Portugal-Spania og Tyskland-Italia. Ikke det mest spennende tipset, men likevel det mest realistiske i mine øyne. Da er det bare å glede seg til Spania-Tyskland i finalen søndag 1. juli.

Men jeg er mer enn åpen for flere overraskelser.

La festen begynne!

Foto: AFP

Om kun fem dager er hele kontinentets øyne rettet mot Polen og Ukraina. 16 lag møtes til dyst i kampen om å bli den fjortende vinneren av UEFA Euro 2012.


31 kamper skal spilles før vi vet hvilken nasjon som har Europas beste fotballag. Spanjolene kommer inn i mesterskapet som regjerende EM- og VM-vinnere, og må finne seg i å være favoritter til å vinne pokalen igjen. De rødgule har alt å tape i dette sluttspillet, hvor alle de største fotballnasjonene er kvalifisert. Spania får hard kamp av blant annet Tyskland, Nederland og Frankrike i kampen om trofeet.

Jeg har tatt en nærmere titt på de fire innledende gruppene, og gir et tips om hvor langt de forskjellige lagene kan gå i mesterskapet. De to beste i hver pulje går videre til kvartfinaler.


Gruppe A

1. Russland
2. Polen
3. Tsjekkia
4. Hellas
   
   

Den svakeste gruppen i mesterskapet, mye på grunn av at vertsnasjonen Polen ble seedet i pot 1 i trekningen. Russland har den sterkeste troppen av disse, og viste i EM for fire år siden at de har kvaliteter i laget (tapte semifinalen mot Spania). Fikk en god dose selvtillit inn mot turneringen da de vant 3-0 mot Italia lørdag. Må finne seg i være favoritter i en gruppe som ellers består av tre svake lag. I utgangspunktet er de tre andre nasjonene ganske jevngode, men Polen får tipset for hjemmebane-fordelen. Polakkene har brukt oppkjøringperioden til å møte lag som ikke er kvalifisert til mesterskapet, uten at resultatene er forbløffende. Har vært veldig heldige med trekningen, og har derfor gode muligheter til å gå videre i sitt eget mesterskap. Tsjekkia og Hellas har i likhet med Polen møtt varierende motstand den siste tiden, og spiller uten noen form for press. Verken tsjekkerne eller grekerne er noe dårligere enn vertene på papiret, så her er det fullt mulig å gjøre livet surt for feststemte polakker. Hellas vant for øvrig EM så sent som i 2004, også den gang uten stor spalteplass på forhånd. Seieren gikk inn i historiebøkene som en av de største sensasjonene gjennom tidene.


Gruppe B

1. Tyskland
2. Nederland
3. Portugal
4. Danmark

I ren kontrast til gruppe A, noe som fort kan bli danskenes bane. «Dødens gruppe» består av fire lag som faktisk kunne vært semifinalister. Tyskland er Spanias største utfordrer i mesterskapet, og burde klare å gå videre fra denne gruppa. Gikk gjennom kvalifiseringen uten å avgi poeng. Nederland er veldig underholdende å se på, og gikk nesten helt til topps i Sør-Afrika for to år siden (finaletap mot Spania). Er i likhet med tyskerne veldig bunnsolide, og har kvaliteter nok til å gå hele veien. De to siste lagene i puljen ble Norges overmenn i kvalifiseringen, og det er verdt å huske at Danmark endte foran Portugal den gang. Portugiserne har ikke klart å kvalifisere seg til en finale siden EM på hjemmebane i 2004, og sliter ofte når stormaktene står på motsatt banehalvdel. Har i utgangspunktet et lag som burde kjempe om en semifinale-billett også i år. Danskene drar på sin side til EM med null forventningspress, noe som burde passe Olsen sitt mannskap ypperlig. Ingenting hadde vært morsommere enn en skalp i denne gruppa.

Gruppe C

1. Spania
2. Italia
3. Kroatia
4. Irland

Spania er i mine øyne soleklare favoritter i denne gruppa. Stiller med sitt absolutt beste mannskap, med unntak av en skadet David Villa. Troppen oser av kvalitet, men akkurat den nevnte spissplassen kan være det som feller spanjolene i år. Møter et italiensk lag med fokuset et annet sted enn i Polen. Har vært mye oppstyr rundt kampfiksingsskandalen den siste tiden, og fikk heller ikke den etterlengtede sportslige oppturen i generalprøven mot Russland. Hadde en lignende oppkjøring i forkant av VM i 2006, da de blå gikk hele veien til topps. Får en tøff oppgave med å holde Kroatia bak seg, som kan skape hodebry for alle lag i mesterskapet. Var i feriemodus mot Norge sist, noe som ikke burde legge for mye vekt på. Irland er i sitt første mesterskap siden 2002, etter å ha gått seirende ut av playoffen. Har flere Premier League-spillere i troppen, men har ikke samme klasse som de tre andre lagene. Burde likevel ikke undervurderes.

Gruppe D

1. Frankrike
2. England
3. Ukraina
4. Sverige

Dette er kanskje den gruppe jeg synes det er vanskeligst å tippe. Frankrike presterte et katastrofe-mesterskap i Sør-Afrika, men er tilbake med ny giv i Ukraina. Har som vanlig med seg en spennende tropp, som fort kan bli å finne når det tetter seg til i slutten av juni. Det er først og fremst andreplassen jeg er mest spent på. England har hatt en forferdelig oppladning, først og fremst på grunn av alle skadeforfallene. Forventningspresset er noe lavere enn tidligere, noe laget kanskje vil utnytte til sin fordel. Møter her et vertskap som har brukt de siste månedene til å bygge selvtillit, så det er litt vanskelig å vite hvor Ukraina står. Troppen består nesten utelukkende av hjemlige spillere, men det er viktig å påpeke at den ukrainske ligaen har utviklet seg stor de siste årene. Har den berømte fordelen av hjemmebane. Sverige kan også dra fordel av en skadeskutt engelsk tropp, og har gjentatte ganger vist at de kan slå de beste nasjonene. Hamrén & co har vært i denne situasjonen mange ganger tidligere, og med en Ibrahimovic i storform kan dette bli mer spennende enn engelskmennene liker. Ukraina ble for øvrig også seedet i pot 1 i trekningen, og fikk en mye tøffere pulje enn den andre vertsnasjonen.

Chelsea er best i Europa

Foto: EPA

Å vinne en Champions League-finale på hjemmebane er en drøm for enhver fotballspiller. Derfor var gårsdagens tap ekstra tungt for Bayern München.

Rammene for kampen var klare. Tyskerne hadde hjemmebane-fordelen. Chelsea hadde de tyngste fraværene i Ivanovic, Ramires, Meireles og Terry. Bayern hadde vist styrke gjennom hele turneringen, hvor det hele toppet seg med seieren over stormakten Real Madrid i semifinalene. Det var liten tvil om at München-laget var favoritt på forhånd.

Vi var alle vitne til et tysk lag som hadde ballen mest, men som aldri klarte å sette Petr Cech og Chelsea-forsvaret på de største prøvene. Chelsea var kompakte og smarte, og var like giftige de få gangene de var i angrep som Bayern var gjennom hele matchen.

Allianz Arena var i ekstase da Thomas Müller sendte de rød i ledelsen syv minutter før slutt. Ditto gikk de blå av hengslene da Didier Drogba utlignet på corner fem minutter senere. En artig detalj er at dette var det eneste hjørnesparket de blå fikk gjennom hele matchen. Bayern hadde 20. På de offisielle statistikkene vant tyskerne skuddstatistikken 27-7. Likevel sto det 1-1 på resultattavla etter ordinær tid.

Det er alltid en syndebukk i en straffekonkurranse, og ofte er det de største stjernene som svikter når det gjelder som mest. Bayern ledet konkurransen etter Matas straffebom, men tyskerne bommet på sine to siste skudd. Først ved Olic, og deretter ved den største stjerna, Bastian Schweinsteiger. Manuset var skrevet på forhånd. Didier Drogba scorte på den siste straffen, og avgjorde finalen til engelskmennenes fordel. Kritikken mot engelsk fotball stilnet. Nok en gang vant en Premier League-klubb den gjeveste europacupen.

Chelsea kan takke de eldste spillerne for at pokalen endte i London. Frank Lampard var sammen med Didier Drogba og Petr Cech de beste spillerne i kampen. Målvakten holdt laget inne i kampen ved å redde Arjen Robbens straffe i ekstraomgangene, og var solid også i selve straffekonkurransen. Dette var den siste muligheten for denne generasjonen til å vinne Champions League, etter utallige forsøk på å vinne det hele. Chelsea har faktisk vært i 6 av de 9 siste semifinalene, hvor kun to av disse har endt i finaleplass. I 2008 tapte de på straffer mot Manchester United. I forsøk nummer to endte det altså med seier mot straffespesialistene fra Tyskland.

Det er derfor fullt fortjent at Chelsea kan kalle seg for Europas beste lag denne sesongen. De har hatt mye motgang i denne turneringen over flere år, og uflaksen jevnes ut over en lenger periode. Det hører med i historien at Chelsea faktisk lå an til å ryke ut av årets turnering i åttendelsfinalen, da de tapte 1-3 i bortemøte mot Napoli. De vant deretter 4-1 på hjemmebane, og har siden slått ut Benfica og Barcelona på veien til Allianz Arena. En stor prestasjon av London-laget, og en stor lettelse for Roman Abramovich.

Roberto Di Matteo fortjener heder og ære for det han har utrettet siden han tok over skuta i mars. Han har gjennom snaue tre måneder vunnet både FA Cupen og Champions League. Nå blir det spennende å se hva Chelsea gjør på trener -og spillersiden i sommer, for de har mye å bevise kommende sesong. Ikke nok med at de må forsvare CL-tittelen, men de må også revansjere en skuffende 6. plass i Premier League.

En ny barriere er brutt. Chelsea har endelig vunnet alt.

En barriere er brutt

Foto: AFP PHOTO/IAN KINGTON

Det er ikke sikkert at seriegullet ble utdelt på Etihad Stadium i går kveld, men storoppgjøret vil likevel få en stor betydning i årene som kommer.

Rammene for kampen var krystallklare. City måtte helst vinne for å kunne ta ligatroféet, mens United ville ha kontrollen på det hele hvis de stakk av med poeng. Det er et farlig utgangspunkt mot et så sterkt City-lag.

De røde hang godt med de første 15 minuttene, uten at de skapte all verden foran Joe Harts mål. United lå kompakte, satset på kontringer og hadde muligheter til å komme på overganger de få gangene City lå i ubalanse. De blå hadde ballen mest gjennom hele matchen, skapte de største sjansene, og virket å ha større vilje til å sende flere folk foran goalen. Det er en avgjørende faktor i fotball.

Manchester City har et bedre mannskap enn United per dags dato, og har gjennom hele sesongen hatt et høyere maksnivå enn de røde fra samme by. De har valset over flere motstandere, og vist ypperlig spill både offensivt og defensivt mot meget kvalifiserte lag. Det toppet seg i 6-1-seieren på Old Trafford, noe som var starten på noe stort i den blåhvite leieren. Det var et stikk i hjertet hos en United-supporter, og et hint fra City om at de for alvor ønsket et maktskifte i engelsk fotball.

Mancini har fått inn stjerner på rekke og rad de siste to sesongene, ettersom klubbeierne har vært villige til å åpne pengeboken for alt det er verdt. Spillere som Agüero, Tevez, Nasri, Touré, Kompany og Hart hadde gått inn på hvilket som helst Premier League-lag. Da er det vanskelig for motstanderne å vinne. Man kan diskutere til langt på natt om penger skal være så avgjørende som det har blitt, men det er slik fotballen har utviklet seg. Real Madrid har gjort det i årevis i Spania, og lykkes igjen i La Liga i år. Paris Saint-German gjør det i Frankrike (2. plass) og Malaga er det ferskeste eksempelet fra Spania (4. plass). Disse eksemplene er bare begynnelsen på en trend som vil vare lenge.

Skulle City likevel klare å rote bort gullet i sine to siste matcher, var det likevel en barriere som ble brutt på Etihad Stadium i går. City har slått United i begge seriekampene denne sesongen med kalassifrene 7-1 sammenlagt. De har vært klart best over to kamper, og har i mine øyne vært det beste laget over en hel sesong. Dette er noe klubben vil bygge videre på i årene som kommer, uansett om seriegullet havner i den røde eller blå delen av byen. Dette kan være starten på et troneskifte i England, og vil garantert vekke revansjelysten hos de røde djevlene i byen.

United har et enklere kampprogram igjen enn sine blå rivaler, men må likevel prestere på topp i sine to siste matcher. De røde skal først spille hjemme mot nyopprykkede Swansea, før de tar turen til Sunderland i sesongavslutningen. Begge disse klubbene er ferdigspilte for sesongen. City skal opp mot CL-jagende Newcastle i en vanskelig bortekamp på søndag, mens seriegullet kan sikres i hjemmematchen mot nedrykkstruede Queens Park Rangers uken etter. Liten tvil om at City har det tøffeste programmet, men har også et godt nok mannskap til å klare dette.

Rammene er klare: Vinner de blå begge sine kamper, er Manchester City seriemestere for første gang siden 1968. United må altså ta flere poeng enn City i de to gjenstående matchene, og samtidig ha hjelp av enten Newcastle eller QPR.

Dette blir et rotterace uten like.

"Lottoligaen" fortsetter

Tippeligaen 2012 er godt i gang, og årets sesong ser ut til å bli like uforutsigbar som i fjor. Det er likevel noen lag som har utmerket seg mer enn andre.

Lagene har unnagjort 1/5 av årets sesong, og den 6. serierunden avsluttes med godbiten Brann-Vålerenga i morgen kveld. Vi har fått et lite inntrykk av nivået til de forskjellige lagene, og hvilke ambisjoner klubbene har for sesongen.

Jeg har tatt en nærmere titt på lagenes resultater de første kampene, og gir her litt relevant statistikk bak klubbenes tabellplasseringer.

Strømsgodset er serieledere etter seks spilte kamper (13 poeng). Drammen-laget har kun tapt en match i serieinnledningen, i premiéren borte mot regjerende mester Molde. Godset er ubeseiret på Marienlyst etter tre hjemmekamper, men har likevel lagt grunnlaget for tabelltoppen på fremmed gress. Deilas disipler har vunnet de to siste matchene på utebane, mot tøffe motstandere som Brann og Lillestrøm. Fortsetter denne trenden vil Strømsgodset bli en hard nøtt og knekke i toppen. Sogndal og Rosenborg følger på plassene bak (12 poeng).

Dumpekandidatene Sogndal og Hønefoss er to av tre lag som er ubeseiret i innledningen. I motsetning til Rosenborg, som er det siste laget som har unngått tap, var disse klubbene tippet i bånn av de fleste eksperter. Lagene har møtt varierende motstand hittil, men viste denne serierunden at topplasseringene ikke er tilfeldig. SIL vant en sterk 2-1-seier hjemme mot Molde i kveld, mens Hønefoss fikk med seg et knallsterkt poeng fra Alfheim og Tromsø.

Lillestrøm og Stabæk ligger nederst på tabellen så langt. Disse klubbene er de eneste som ikke har sanket trepoengere i seriestarten. For Lillestrøm sin del er dette langt under forventningene, ettersom LSK har fått ny giv med ny trener og flere nye spillere. Stabæk har derimot prestert litt mer som forventet (1 poeng), ettersom klubben har vært gjennom en hard og vanskelig vinter med økonomisk rot og spillersalg. Brann innehar kvalifiseringsplassen med like mange poeng som LSK (3 poeng), og har i likhet med kanarifuglene fått en tyngre åpning enn forventet. Bergenserne har for øvrig en kamp mindre spilt.

Rosenborg har hatt flest nettkjenninger i serieåpningen. Trønderne har scoret 12 mål på sine seks matcher, noe som gir et snitt på 2 mål per kamp. 5 forskjellige spillere har scoret for klubben, og den hjemvendte sønn Steffen Iversen har nettet flest med sine 4. Godset, Haugesund, Sandnes Ulf og Fredrikstad har nettet 11 ganger hver. LSK, Viking og Stabæk har nettet færrest, med henholdsvis 5, 4 og 2 scoringer.

Alexander Søderlund er toppscorer med 5 mål, like mange nettkjenninger som Lillestrøm har til sammen. Nordmannen danner kanskje ligaens beste spisspar sammen med Nikola Djurdjic, som har nettet 4 mål for Haugesund. Riku Riski (Hønefoss) og nevnte Steffen Iversen har nettet like mange ganger som serberen.

Tromsø er seriens beste hjemmelag, ettersom de har vunnet tre og spilt en uavgjort på Alfheim. Det er likevel viktig å påpeke at TIL har spilt en hjemmekamp mer enn de andre (noe som er litt oppsiktsvekkende, ettersom snøen forsvinner seinere i Tromsø enn ellers i landet). Tromsø hadde en lignende åpning i fjor, da de ledet serien etter mange hjemmekamper i første halvdel av sesongen. Molde, RBK, Godset og Haugesund har også åpnet godt hjemme. Også her utmerker de nedrykksplasserte lagene seg negativt. LSK og Stabæk er de eneste klubbene som ikke har vunnet på egen grunn etter tre hjemmekamper.

Det er sjeldent at bortelagene vinner i årets sesong. Sogndal og Strømsgodset er de eneste klubbene som står med to borteseiere på tre kamper. Faktisk så står hele ni lag uten seier på utebane. En artig detalj er at Sandnes Ulf, Hønefoss og Sogndal, som var tre av de største dumpekandidatene på forhånd, har klart å vinne på bortebane i løpet av de seks første kampene.

Rosenborg har imponert meg mest av de tre største gullfavorittene. Molde og Vålerenga virker å være lenger fra toppformen enn trønderne, og har ikke overbevist i sine matcher. Jeg synes også at Tromsø har vist mye spennende takter i flere av sine kamper, men mangler en typisk goalgetter. Jeg vil også nominere noen nye medaljekandidater etter sesonginnledningen, ettersom Godset og Haugesund har vist nye og imponerende sider av seg selv så langt. Fortsetter lagene å prestere godt på utebane, kan det fort bli medaljekamp på Deila og Grindhaug i høst.

Det er trist å se Stabæk for tiden. Det er vanskelig å se at klubben tok gull så sent som i 2008, men så skal det sies at dagens tropp er av helt annen kaliber. Bærum-laget har sluppet inn 14 mål (!) på seks kamper, og har tapt alle matchene siden 0-0-oppgjøret mot Aalesund i premièren. Petter Belsvik må få tilbake gnisten og entusiasmen i laget så fort som mulig. Spillerne har vært direkte svake i flere matcher, og virker å ha store problemer både offensivt og defensivt.

Det er for tidlig å se konturene av hvilke lag som vil kjempe i toppen og i bunnen ved sesongslutt. Det er ikke uvanlig at de nyopprykkede lagene presterer godt i innledningen, og de vil sannsynligvis få det tøffere utover i sesongen. Samtidig må man kunne forvente at lag som Vålerenga, Molde, Rosenborg og Tromsø løfter spillet sitt i løpet av sesongen, og at Lillestrøm, Viking, Brann og Aalesund kan utfordre like bak. Det blir også spennende å se hvor lenge Sogndal kan henge med i toppen.

Det er uansett 24 tøffe kamper igjen å spille. 

Gigantene feilet

Å ha et favorittstempel på forhånd er ikke alltid en stor fordel. Det fikk Champions League-favorittene erfare denne uka.

Spanjolene hadde alle tiders mulighet til å få en helspansk finale på Allianz Arena, etter at begge lag fikk med seg greie utgangspunkt fra bortekampene forrige uke. Barcelona måtte ta igjen 0-1 fra borteoppgjøret mot Chelsea, mens Real Madrid fikk med seg dette ene bortemålet i 1-2-tapet mot Bayern München.

Barcelona var som vanlig overlegne i banespillet i returmøtet, og hadde nok av muligheter til å score flere mål over to kamper mot Chelsea. Likevel klarte aldri katalanerne å finne hullene i den engelske forsvarsmuren. Det hjalp heller ikke at Chelsea måtte klare seg med 10 mann i 50 minutter. Engelskmennene var disiplinerte, jobbet steinhardt over to knalltøffe kamper, og tok vare på det de fikk av sjanser. Dette var oppskriften på å knekke et av tidenes beste fotballag.

De regjerende mesterne har ikke vært på det samme nivået i år som tidligere, og flere av klubbens beste spillere har fremstått på et mer menneskelig nivå den siste tiden. Flyten og selvtilliten er ikke på topp. Laget gjorde usedvanlig mange feil, skuddene var for dårlige og flaksen som måtte til var ikke på katalanernes side. Da endte det hele med en liten sensasjon. Chelsea snudde 2-0 til 2-2, og de regjerende mesterne er dermed ute av årets turnering.

At spanjolene skulle feile også i den andre semifinalen var også noe overraskende. Cristiano Ronaldo viste vei fra første stund, og Real Madrid ledet 2-0 allerede før kvarteret var spilt i Madrid. Likevel klarte de tyske troppene å score dette ene nødvendige målet, som sikret ekstraomganger og deretter straffekonk. Bayern var best i ekstraomgangene, og viste seg å være best også i selve straffespark-konkurransen.

Real Madrid tapte for et tysk lag som aldri stresset på bortebane. De hvite har vært i kanonform i hele år, og lite skulle tilsi at de skulle kollapse i den avgjørende kampen før finalen. De hadde nettopp slått Barcelona i El Clasico, avgjort gullkampen i hjemlig liga og fått med seg et godt utgangspunkt fra den første kampen i Tyskland. Jose Mourinho hadde alle kortene på hånda. Det er vanskelig å komme nærmere målet enn dette.

Verken Chelsea eller Bayern München tar gull i sine hjemlige ligaer i år. London-laget ligger for øyeblikket på en 6. plass i Premier League, mens Bayern innehar 2. plassen i Bundesliga. I kontrast til dette er de tapende semifinalistene nummer 1 og 2 i La Liga. Det var en europeisk drøm å se en helspansk finale i mai. Da er fallhøyden ekstra stor.

Det at underdogs har en sjanse til å vinne er det som gjør idretten spennende. Det er dette som er det fantastiske med å konkurrere. Kamper er uforutsigbare, lagene stiller med samme utgangspunkt og alle har en sjanse til å vinne. Da hjelper det så lite å være favoritter. Barcelona og Real Madrid har vært i denne posisjonen hele sesongen, men feilet i det siste hindret på veien.

Det er en viktig del av historien at El Clasico fant sted mellom semifinale-kampene. Dette har Bayern og Chelsea dratt fordel av. Barcelona og Real har et elsk/hat-forhold til disse matchene, og ingen av klubbene ønsker å tape en slik match. Det at denne ene kampen også kunne avgjøre gullkampen i Real Madrids favør, gjorde kampen ekstra spesiell. Det spanske toppoppgjøret tappet begge lag for mye energi, noe som kan ha påvirket oppladingen til returmatchene få dager senere.

Den spanske folkefesten er avlyst for denne gang. I stedet skal Tyskland og England møtes til dyst, i Bayern Münchens egen storstue. Tysk vinnermentalitet mot engelsk guts og vilje. Denne ene kvelden spiller det liten rolle hvordan det går i hjemlig serie. Både Bayern og Chelsea fortjener å være i finalen, og vinneren kan altså kalle seg for Europas beste klubblag sesongen 2011/2012.

Da spiller det liten rolle om man er favoritt eller underdog på forhånd.