Europamesterskapet er dessverre over for denne gang. Vi har fått det hele litt på avstand, og det er på tide å mimre over de mest minnerike øyeblikkene de siste tre ukene.
Supportere over hele kontinentet sitter igjen med både gode
og dårlige opplevelser fra Polen og Ukraina. Nivået blant de beste har vært
skyhøyt både offensivt og defensivt, og veien til finalen blir bare hardere og
hardere for hvert mesterskap. Det er på tide å fremheve de som har imponert
mest på denne ferden, og ikke minst nevne de som har skuffet oss blant
Europas stjernespillere.
Største prestasjon:
Spania
Spanjolene vinner ikke denne kategorien kun fordi de er
nybakte Europamestere. De rødgule har fått både ris og ros for spillestilen
gjennom mesterskapet, og da særlig måten de angriper motstanderen på.
Undertegnede er stor fan av dette laget, og har i tillegg stor respekt for
måten de spiller på. Det er likevel ikke det offensive de skal ha mest ros for.
Spania har faktisk gått gjennom de siste tre mesterskapene (EM 2008, VM 2010 og
EM 2012) uten å slippe inn baklengsmål i cuprundene (åttendelsfinale til
finale). Rekken er nå på 10 strake cupkamper, og alle tre mesterskapene har som
kjent endt i gullmedaljer. Del Bosques mannskap driver motstanderne til
vannvidd, og fortjener kanskje tittelen som det beste landslaget gjennom alle
tider.
Største overraskelse:
Italia
Det eneste som virkelig manglet i dette mesterskapet er det
vi liker å kalle en ”bombe”. Storlagene gikk oppskriftsmessig videre nesten hele
veien, og jeg har derfor plukket ut underdogen Italia som den største
overraskelsen i år. Det var få som trodde på ”Azzurri” før det hele begynte,
mye på grunn av bråket rundt kampfiksingsskandalen på hjemmebane. I tillegg er
ikke mannskapet til Prandelli av samme kvalitet som de beste. Balotelli &
co viste likevel at de kan slå hvem som helst, hvor spesielt 2-1-seieren over
turneringsfavoritten Tyskland var en maktdemonstrasjon. Treneren skal så absolutt få en stor del av æren for prestasjonen, ettersom han har fått tilbake harmonien og spillegleden i troppen etter den pinlige innsatsen i VM i 2010 (sisteplass i
gruppespillet).
Minneverdig øyeblikk:
Shevchenko-show
Jeg har sett nesten samtlige kamper fra Polen og Ukraina, og
mange stusser nok over at jeg velger å gi en ukrainer ekstra oppmerksomhet i
ettertid. Andriy Shevchenko var i sentrum av det jeg mener er det aller
viktigste med fotball. Vertsnasjonen Ukraina bød opp til fest på landets første
kamp i mesterskapet, som tilfeldigvis var mot våre naboer Sverige. Olympiastadion
i Kiev var på kokepunktet før start, og det ble ikke roligere av at den gamle
helten scorte begge målene i 2-1-seieren over ”Söta bror”. Spillerne,
støtteapparatet og fansen var i ekstase. De jublet og feiret sammen som om det
var det beste som noen gang hadde skjedd dem. Fotball-Europa hadde inntatt
landet, og vertslandet klarte å innfri allerede i første kamp. Gledesscenene
var helt magiske, og er noe av det jeg kommer til å huske best fra dette
mesterskapet.
Største skuffelse
(lag): Nederland
Jeg husker godt en reportasje jeg så på TV2 Sporten få dager
før mesterskapet braket løs. Det nederlandske folket var skråsikre på at de
oransje ville vinne EM i år. De hadde cruiset gjennom kvalifiseringen, vant
sølvmedalje i VM sist, og spillerne deres hadde preget de største ligaene på
kontinentet hele sesongen. Det hele skulle altså vise seg å bli en gigantisk
nedtur for den oransje horde. Nederland gikk først på tryne i åpningskampen mot
Danmark, som på papiret var den klart enkleste motstanderen i ”dødens gruppe”.
Deretter fikk de det tøft mot nabolandet Tyskland, som gjorde den avsluttende
oppgaven mot Portugal ganske håpløs. Robben & co måtte vinne minst 2-0, og
samtidig håpe på tysk seier mot Danmark. Sistnevnte resultat ble til
virkelighet, men Nederland klarte ikke å gjøre sin del av jobben. Ronaldo &
co vant 2-1, og var i en annen klasse enn sine desperate motstandere. Nederland
ble dermed sendt hjem i skam, med tre strake tap i kofferten.
Største skuffelse
(spiller): Christian Eriksen (Danmark)
Jeg er stor fan av den danske ”wonderboyen”, og håper å se
han i en større liga enn den nederlandske om noen år. Eriksen har i lang tid
blitt sett på som nabolandets største talent, og har i ung alder blitt en
bærebjelke for ”de danske drenger”. Dessverre klarte aldri Eriksen å dominere
banespillet i nok grad til å føre danskene videre fra gruppespillet. Han var
faktisk usynlig også i seieren over Nederland i åpningen, og ble byttet ut på
grunn av den anonyme tilværelsen på banen. Eriksen er fortsatt ung, og har mange
gode år som fotballspiller foran seg. Han har vist fantastiske takter for Ajax
i lang tid, og hele fotballverden vet at denne danske gutten har mer inne enn det han
viste i Ukraina i sommer.
EMs beste spiller:
Andrea Pirlo (Italia)
Jeg skulle gjerne likt å vite hva Milan tenkte da de sendte
Pirlo av gårde til Juventus før forrige sesong (for ordens skyld: Milan vant
seriemesterskapet i 2010/11-sesongen, Juventus vant i 2011/12). Pirlo var
playmakeren som sendte italienerne helt til finalen. Han har et overblikk i
verdensklasse, imponerende spillerforståelse og en pasningsfot som gleder
ethvert fotballhjerte. Oddsen for italiensk seier har ikke vært særlig høy, men
Pirlo viste vei for kameratene i kamp etter kamp. I motsetning til sin største
konkurrent i denne kategorien, Andrés Iniesta (Spania), så hadde ikke Pirlo de
samme verdensstjernene rundt seg til enhver tid. Han sto også for den største
enkeltprestasjonen i mesterskapet, da han chippet iskaldt i straffekonken
mot England i kvartfinalen. Det snudde konkurransen på hodet, og var et symbol
på mannens evner og dominans i dette mesterskapet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar