"Lottoligaen" fortsetter

Tippeligaen 2012 er godt i gang, og årets sesong ser ut til å bli like uforutsigbar som i fjor. Det er likevel noen lag som har utmerket seg mer enn andre.

Lagene har unnagjort 1/5 av årets sesong, og den 6. serierunden avsluttes med godbiten Brann-Vålerenga i morgen kveld. Vi har fått et lite inntrykk av nivået til de forskjellige lagene, og hvilke ambisjoner klubbene har for sesongen.

Jeg har tatt en nærmere titt på lagenes resultater de første kampene, og gir her litt relevant statistikk bak klubbenes tabellplasseringer.

Strømsgodset er serieledere etter seks spilte kamper (13 poeng). Drammen-laget har kun tapt en match i serieinnledningen, i premiéren borte mot regjerende mester Molde. Godset er ubeseiret på Marienlyst etter tre hjemmekamper, men har likevel lagt grunnlaget for tabelltoppen på fremmed gress. Deilas disipler har vunnet de to siste matchene på utebane, mot tøffe motstandere som Brann og Lillestrøm. Fortsetter denne trenden vil Strømsgodset bli en hard nøtt og knekke i toppen. Sogndal og Rosenborg følger på plassene bak (12 poeng).

Dumpekandidatene Sogndal og Hønefoss er to av tre lag som er ubeseiret i innledningen. I motsetning til Rosenborg, som er det siste laget som har unngått tap, var disse klubbene tippet i bånn av de fleste eksperter. Lagene har møtt varierende motstand hittil, men viste denne serierunden at topplasseringene ikke er tilfeldig. SIL vant en sterk 2-1-seier hjemme mot Molde i kveld, mens Hønefoss fikk med seg et knallsterkt poeng fra Alfheim og Tromsø.

Lillestrøm og Stabæk ligger nederst på tabellen så langt. Disse klubbene er de eneste som ikke har sanket trepoengere i seriestarten. For Lillestrøm sin del er dette langt under forventningene, ettersom LSK har fått ny giv med ny trener og flere nye spillere. Stabæk har derimot prestert litt mer som forventet (1 poeng), ettersom klubben har vært gjennom en hard og vanskelig vinter med økonomisk rot og spillersalg. Brann innehar kvalifiseringsplassen med like mange poeng som LSK (3 poeng), og har i likhet med kanarifuglene fått en tyngre åpning enn forventet. Bergenserne har for øvrig en kamp mindre spilt.

Rosenborg har hatt flest nettkjenninger i serieåpningen. Trønderne har scoret 12 mål på sine seks matcher, noe som gir et snitt på 2 mål per kamp. 5 forskjellige spillere har scoret for klubben, og den hjemvendte sønn Steffen Iversen har nettet flest med sine 4. Godset, Haugesund, Sandnes Ulf og Fredrikstad har nettet 11 ganger hver. LSK, Viking og Stabæk har nettet færrest, med henholdsvis 5, 4 og 2 scoringer.

Alexander Søderlund er toppscorer med 5 mål, like mange nettkjenninger som Lillestrøm har til sammen. Nordmannen danner kanskje ligaens beste spisspar sammen med Nikola Djurdjic, som har nettet 4 mål for Haugesund. Riku Riski (Hønefoss) og nevnte Steffen Iversen har nettet like mange ganger som serberen.

Tromsø er seriens beste hjemmelag, ettersom de har vunnet tre og spilt en uavgjort på Alfheim. Det er likevel viktig å påpeke at TIL har spilt en hjemmekamp mer enn de andre (noe som er litt oppsiktsvekkende, ettersom snøen forsvinner seinere i Tromsø enn ellers i landet). Tromsø hadde en lignende åpning i fjor, da de ledet serien etter mange hjemmekamper i første halvdel av sesongen. Molde, RBK, Godset og Haugesund har også åpnet godt hjemme. Også her utmerker de nedrykksplasserte lagene seg negativt. LSK og Stabæk er de eneste klubbene som ikke har vunnet på egen grunn etter tre hjemmekamper.

Det er sjeldent at bortelagene vinner i årets sesong. Sogndal og Strømsgodset er de eneste klubbene som står med to borteseiere på tre kamper. Faktisk så står hele ni lag uten seier på utebane. En artig detalj er at Sandnes Ulf, Hønefoss og Sogndal, som var tre av de største dumpekandidatene på forhånd, har klart å vinne på bortebane i løpet av de seks første kampene.

Rosenborg har imponert meg mest av de tre største gullfavorittene. Molde og Vålerenga virker å være lenger fra toppformen enn trønderne, og har ikke overbevist i sine matcher. Jeg synes også at Tromsø har vist mye spennende takter i flere av sine kamper, men mangler en typisk goalgetter. Jeg vil også nominere noen nye medaljekandidater etter sesonginnledningen, ettersom Godset og Haugesund har vist nye og imponerende sider av seg selv så langt. Fortsetter lagene å prestere godt på utebane, kan det fort bli medaljekamp på Deila og Grindhaug i høst.

Det er trist å se Stabæk for tiden. Det er vanskelig å se at klubben tok gull så sent som i 2008, men så skal det sies at dagens tropp er av helt annen kaliber. Bærum-laget har sluppet inn 14 mål (!) på seks kamper, og har tapt alle matchene siden 0-0-oppgjøret mot Aalesund i premièren. Petter Belsvik må få tilbake gnisten og entusiasmen i laget så fort som mulig. Spillerne har vært direkte svake i flere matcher, og virker å ha store problemer både offensivt og defensivt.

Det er for tidlig å se konturene av hvilke lag som vil kjempe i toppen og i bunnen ved sesongslutt. Det er ikke uvanlig at de nyopprykkede lagene presterer godt i innledningen, og de vil sannsynligvis få det tøffere utover i sesongen. Samtidig må man kunne forvente at lag som Vålerenga, Molde, Rosenborg og Tromsø løfter spillet sitt i løpet av sesongen, og at Lillestrøm, Viking, Brann og Aalesund kan utfordre like bak. Det blir også spennende å se hvor lenge Sogndal kan henge med i toppen.

Det er uansett 24 tøffe kamper igjen å spille. 

Gigantene feilet

Å ha et favorittstempel på forhånd er ikke alltid en stor fordel. Det fikk Champions League-favorittene erfare denne uka.

Spanjolene hadde alle tiders mulighet til å få en helspansk finale på Allianz Arena, etter at begge lag fikk med seg greie utgangspunkt fra bortekampene forrige uke. Barcelona måtte ta igjen 0-1 fra borteoppgjøret mot Chelsea, mens Real Madrid fikk med seg dette ene bortemålet i 1-2-tapet mot Bayern München.

Barcelona var som vanlig overlegne i banespillet i returmøtet, og hadde nok av muligheter til å score flere mål over to kamper mot Chelsea. Likevel klarte aldri katalanerne å finne hullene i den engelske forsvarsmuren. Det hjalp heller ikke at Chelsea måtte klare seg med 10 mann i 50 minutter. Engelskmennene var disiplinerte, jobbet steinhardt over to knalltøffe kamper, og tok vare på det de fikk av sjanser. Dette var oppskriften på å knekke et av tidenes beste fotballag.

De regjerende mesterne har ikke vært på det samme nivået i år som tidligere, og flere av klubbens beste spillere har fremstått på et mer menneskelig nivå den siste tiden. Flyten og selvtilliten er ikke på topp. Laget gjorde usedvanlig mange feil, skuddene var for dårlige og flaksen som måtte til var ikke på katalanernes side. Da endte det hele med en liten sensasjon. Chelsea snudde 2-0 til 2-2, og de regjerende mesterne er dermed ute av årets turnering.

At spanjolene skulle feile også i den andre semifinalen var også noe overraskende. Cristiano Ronaldo viste vei fra første stund, og Real Madrid ledet 2-0 allerede før kvarteret var spilt i Madrid. Likevel klarte de tyske troppene å score dette ene nødvendige målet, som sikret ekstraomganger og deretter straffekonk. Bayern var best i ekstraomgangene, og viste seg å være best også i selve straffespark-konkurransen.

Real Madrid tapte for et tysk lag som aldri stresset på bortebane. De hvite har vært i kanonform i hele år, og lite skulle tilsi at de skulle kollapse i den avgjørende kampen før finalen. De hadde nettopp slått Barcelona i El Clasico, avgjort gullkampen i hjemlig liga og fått med seg et godt utgangspunkt fra den første kampen i Tyskland. Jose Mourinho hadde alle kortene på hånda. Det er vanskelig å komme nærmere målet enn dette.

Verken Chelsea eller Bayern München tar gull i sine hjemlige ligaer i år. London-laget ligger for øyeblikket på en 6. plass i Premier League, mens Bayern innehar 2. plassen i Bundesliga. I kontrast til dette er de tapende semifinalistene nummer 1 og 2 i La Liga. Det var en europeisk drøm å se en helspansk finale i mai. Da er fallhøyden ekstra stor.

Det at underdogs har en sjanse til å vinne er det som gjør idretten spennende. Det er dette som er det fantastiske med å konkurrere. Kamper er uforutsigbare, lagene stiller med samme utgangspunkt og alle har en sjanse til å vinne. Da hjelper det så lite å være favoritter. Barcelona og Real Madrid har vært i denne posisjonen hele sesongen, men feilet i det siste hindret på veien.

Det er en viktig del av historien at El Clasico fant sted mellom semifinale-kampene. Dette har Bayern og Chelsea dratt fordel av. Barcelona og Real har et elsk/hat-forhold til disse matchene, og ingen av klubbene ønsker å tape en slik match. Det at denne ene kampen også kunne avgjøre gullkampen i Real Madrids favør, gjorde kampen ekstra spesiell. Det spanske toppoppgjøret tappet begge lag for mye energi, noe som kan ha påvirket oppladingen til returmatchene få dager senere.

Den spanske folkefesten er avlyst for denne gang. I stedet skal Tyskland og England møtes til dyst, i Bayern Münchens egen storstue. Tysk vinnermentalitet mot engelsk guts og vilje. Denne ene kvelden spiller det liten rolle hvordan det går i hjemlig serie. Både Bayern og Chelsea fortjener å være i finalen, og vinneren kan altså kalle seg for Europas beste klubblag sesongen 2011/2012.

Da spiller det liten rolle om man er favoritt eller underdog på forhånd.

Larvik ble for små

Foto: Ole Christian Strøm, VG

De regjerende mesterne fikk det for tøft i heksegryta i Podgorica. Det var ingen stor overraskelse.

Buducnost har et mye bedre mannskap enn det Larvik har per dags dato. Å tape 33-45 over to kamper er mye, men ikke katastrofalt for Ole Gustav Gjekstads jenter.

Vi har sett hele sesongen at Larvik har for få spillere i troppen. Fra fjorårets gullag forsvant som kjent Heidi Løke til Györ, Gro Hammerseng og Olga Medvedeva har fått barn, mens Nora Mørk og Tine Stange har begge vært langtidsskadet. Spesielt tapet av Løke og Hammerseng har vært vanskelig å takle.

Den eneste distanseskytteren i troppen er Linn Jørum Sulland. Det er alt for lite i det gjeveste selskapet. Samtidig har Gjekstad fått erfare at spillerne har blitt mer og mer slitne utover i sesongen. Det var spesielt synlig på Karoline Dyhre Breivang i kveld, som har hatt et tungt ansvar både for klubb- og landslag i år. Det er umenneskelig å spille hver kamp i en hel sesong. Det ble til slutt Larviks bane.

Klubben er for avhengig av at keeperen og linjespillerne presterer på topp. Cecilie Leganger var eneste spiller som fikk pluss i boka i kveld, noe som har vært tilfelle i flere kamper denne sesongen. Samtidig har tomrommet etter Heidi Løke vært vanskelig å dekke, selv for to sterke spillere som Isabel Blanco og Pernille Wibe. Når distanseskuddene uteblir i så stor grad som de gjør, er laget avhengig av at linjespillerne scorer mye. Det har de dessverre ikke gjort. I alt scorte laget 33 mål på to kamper. Dette er begredelige tall.

Å slippe inn 45 mål på to kamper mot et av verdens beste klubblag, er ingenting å skamme seg over. Larvik har i alle år vært dyktige i sitt defensive arbeid, men har fått mindre kontringsspill i år enn tidligere. Dette er kanskje den største forskjellen på Larvik anno 2012 i forhold til i fjor. Hammerseng og Løke var viktige brikker i ankomstspillet, og her har Larvik mye å hente. Jentene har jo aldri vært spesielt gode i etablert angrep. Da er det ekstra trist å se at også kontringsspillet svikter til de grader. For ikke å snakke om kantspillet, som til tider har vært fraværende i hele år. 

At klubben var i en semifinale er en prestasjon vi ikke må ta for gitt. Laget har slitt mye gjennom både gruppe- og mellomspill, og derfor skal jentene være godt fornøyd med egen innsats. Årets stall er rett og slett ikke god nok til å gjenta bedriften fra i fjor, men det burde klubben bruke videre som motivasjon. Neste sesong er Gro Hammerseng tilbake, som drar med seg Anja Edin på flyttelasset. Hun har vært en av Storhamars beste spillere i flere år, og har vist også på landslaget at hun har et stort potensial.

Nora Mørk og Tine Stange vil også utgjøre en stor forskjell i troppen, både for bredden og nivået på førsterekka. Med Mørk vil Gjekstad få tilbake en kvikk spiller med et frekt skudd, mens Stange vil tilføre backrekka skuddkvaliteter de sårt trenger. Larvik vil faktisk få dobbel så god dekning på disse plassene neste sesong. Da kan trenerteamet rullere mer på mannskapet, og ikke stille med de samme jentene både i hjemlig serie og i europacup. Det er en ekstrem forskjell. Dette vil også minke faren for skader.

Jeg håper klubben åpner lommeboka i sommerpausen. Larvik har midler nok til å kjøpe inn en eller to spillere, selv om markedet i håndballen er veldig trangt. Jeg mener klubben trenger enda en ny skytter, og kanskje se seg om etter en ny venstreving. Jeg personlig synes det er trist at Amanda Kurtovic forlater skuta i vår, ettersom jeg mener hun har kvaliteter som aldri ble satt ordentlig pris på i Larvik. Spesielt i en sesong med så få alternativer, burde Kurtovic ha fått muligheten oftere enn hun har fått.

Bredde har alt å si i idrett. Nå håper jeg Larvik har lært.

Slik ender Adeccoligaen

Foto: Thomas Andersen

Kommende mandag sparker Start og Sarpsborg 08 i gang årets Adeccoliga-sesong. Jeg har tatt en titt på lagene, og har satt opp mitt tabelltips for vår nest øverste divisjon.

Vi har alle et håp om at ligaen vil bli like jevn som det den har vært de siste sesongene, og det er lite som tilsier at divisjonen vil bli mer forutsigbar enn tidligere. Divisjonen inneholder flere tidligere Tippeliga-lag, og det er mange kandidater til de to attraktive opprykksplassene.

I år er det gjort en betydelig endring fra fjorårets sesong. Det er fortsatt kun de to øverste plassene som gir direkte opprykk, men nytt for året er at 3.-6. plassene gir kvalifisering til høsten. Dette gjør at serien blir mer spennende til siste slutt, og at samtlige klubber vil ha mye å spille for store deler av sesongen. De fire nederste plassene betyr fortsatt nedrykk til 2. divisjon.

Kort oppsummert har jeg troen på at Start og Sarpsborg 08 vil gjøre Adecco-oppholdet kortest mulig, mens de nyopprykkede lagene vil slite med å overleve. Her er mitt tabelltips:

1. Start

Har det høyeste budsjettet i divisjonen, og har fortsatt den beste startoppstillingen etter nedrykket. Kristiansand-klubben har en litt tynn tropp, men burde ha ferdigheter nok til å gjøre oppholdet i Adeccoligaen kortvarig. Savnet av Årst kan bli merkbart. Mons Ivar Mjelde har flere solide spillere med Tippeliga-erfaring, som kan briljere på et litt lavere nivå. Klar favoritt.

2. Sarpsborg 08

Var et friskt pust i Tippeligaen i fjor, men viste store svakheter utover i sesongen. Endte med kun 5 seiere på 30 kamper. Har en god og bred tropp, som spiller ballbesittende og underholdende fotball. Har klart å beholde stammen i laget, med unntak av Joachim Jørgensen på midten. Med lavere tempo og større rom å bevege seg i, vil 08 få lov til å spille den lekende fotballen de behersker best.

3. Sandefjord

Vestfoldingene kom ikke ut av startblokkene i tide i fjor, og endte dermed på den kjedelige 3. plassen. Arne Sandstø fikk kontroll på skuta etter at han tok over, og stiller også i år med en sterk tropp. Sandefjord er en outsider i kamp mot Start og 08, og med en god innledning kan det bli morsomt for de blå. Blir spennende å se om Jo Sondre Aas kan fortsette utviklingen etter overgangen fra Ranheim.

4. Kongsvinger

De røde fra Gjemselund lå lenge på nedrykksplass i fjor. Så dukket Tom Nordlie opp på treningsfeltet, og laget avsluttet sesongen med et poengsnitt på 2,55 pr kamp. Flere har forlatt Kongsvinger i vinter, men erstatterne er også av god Adecco-standard. Jeg anser Kongsvinger som en av flere opprykkskandidater, men er usikker på om KIL kan fortsette den gode trenden fra i fjor. Jeg personlig er spent på å se Magnus Myklebust, som nok en gang er under vingene til Mr. Nordlie.

5. Bodø/Glimt

Det er synd for fotball-Norge at det ikke er et Tippeliga-lag mellom Tromsø og Trondheim. Etter nedrykket fra den øverste divisjonen i 2009, har Glimt slitt med å komme tilbake. Det har skjedd mye på Aspmyra siden sist, men Cato Hansen rår over et spennende mannskap med mye kvaliteter. Utskiftningene kan vippe begge veier. Signeringen av Tommy Knarvik kan være et kupp.

6. Hamkam

Hamarkameratene kom tilbake med ny entusiasme og trøkk i fjor, etter det katastrofale nedrykket fra divisjonen i 2009. Har mye ungt blod i stallen, som har fått det ekstra året med erfaring i beina. Vegard Skogheim har gjort en glitrende jobb med laget, og jeg har tro på at Hamkam vil knipe den siste kvalifiseringsplassen. Blir spennende å se om Lehne Olsen blir å finne på Briskeby hele sesongen.

7. Ranheim

Lillebroren i Trondheim har overrasket to år på rad, og klart å etablere seg som et solid Adeccoliga-lag. Klubben bygger laget rundt lokale spillere, og låner gjerne et par folk fra Rosenborg. Aasmund Bjørkan har en bra stall, men har mistet gode spillere som Jo Sondre Aas og Andreas Lindberg i mål. Med skader på sentrale spillere, kan laget fort havne noen plasser lavere.

8. Hødd

Var et friskt pust i comebacket i fjor. Spiller attraktiv fotball, med sine største styrker i det offensive spillet. Hjemme på Høddvoll er de vanskelige å møte. Har mistet Diomande til Strømsgodset, men har ellers beholdt stammen i laget. Har vært positive i vinter, og vil skape hodebry for alle lag i divisjonen.

9. Bryne

En litt trist historie, dette. Bryne spilte i Tippeligaen sist i 2003, men har aldri klart å ta steget tilbake i det gode selskap. Nok en gang stiller de med en god 11’er, og har et budsjett på høyde med de beste i divisjonen. Det blir spennende å se om klubben klarer å innfri forventningene på Jæren, ettersom publikum begynner å bli lei av dårlige resultater. Ekstra belastende at Sandnes Ulf klarte å rykke opp i fjor, ettersom det nå er hele tre Tippeliga-klubber i samme region som Bryne.

10. Mjøndalen

Etter opprykket i 2008 har laget fra Nedre-Eiker etablert seg i Adeccoligaen. Mjøndalen er et godt eksempel på resultatet av å bygge stein for stein. Ekstra spennende med tanke på fremtiden er at klubben har fått en ny stadion. Jeg tror Mjøndalen vil plassere seg midt på tabellen i år, uten fare for nedrykk. Likevel er det et stykke opp til de beste lagene, men Mjøndalen kan fort slå til med gode enkeltresultater mot antatt bedre motstand.

11. Notodden

Det beste laget av de nyopprykkede klubbene. Hadde stålkontroll på sin avdeling i 2. divisjon, og var på dette nivået så sent som i 2010. Rykket noe overraskende ned det året, men stiller med nytt mot denne gangen. Har en bred og god tropp, og kan flyte videre på entusiasmen de hadde fra fjoråret.

12. Ull/Kisa

Arne Erlandsen kom til Jessheim i slutten av 2010-sesongen. Da lå klubben i sumpa i 2. divisjon. 1,5 år senere er klubben klare for Adeccoliga-fotball. Har flere kjente navn i stallen, blant annet Pål Steffen Andresen, Kristian Flittie Onstad og Kim Holmen. Har fått ny hjemmebane, noe som gir enda større entusiasme rundt klubben. Litt vanskelig å plassere nyopprykkede klubber, men jeg synes Ull/Kisa virker spennende. Jeg tror de holder seg.

13. Strømmen

Siste serierunde i fjor var nok litt i overkant spennende for Strømmen-supporterne sin del. Klubben lå på den øverste nedrykksplassen en runde før slutt, men overlevde på bedre målforskjell enn Asker. Klubben har mistet flere sentrale spillere i vinter, men har fortsatt mye offensiv slagkraft å vise til. Må være heldige med karantener og skader. Dette kan bli like nervepirrende som fjoråret.

14. Tromsdalen

Laget scoret hele 105 (!) mål i 2. divisjon i fjor. De har scoret mye i vinter også, og kommer helt sikkert til å irritere flere forsvarsrekker i Adeccoligaen. Samtidig skal det sies at nivået på motstanden er betraktelig høyere i år enn i fjor, og TUIL har ikke den bredeste stallen å ta av. Klubben er avhengig av at selvtilliten fra i fjor kan bære dem videre, og kanskje litt ekstra hjelp fra storebror Tromsø. Stram økonomi.

15. Alta

De gule i nord hadde fjorårets toppscorer i divisjonen, men Vegard Braaten har nå skiftet beitet. Bodø/Glimt vant kampen om hans signatur, og det kan fort være det som sender Alta ned en divisjon. Det er store utskiftninger i troppen, og jeg er ikke sikker på om dagens stall er god nok på dette nivået. Er avhengig av å ta poeng på hjemmebane, og samtidig håpe på at de sentrale spillerne leverer gang på gang. Jeg tror begge de nordligste klubbene rykker ned.

16. Bærum

Det er 9 år siden sist vi så Bærum på dette nivået. Klubben har vært stabil i toppen av 2. divisjon i flere år, og hardt arbeid sendte unggutta opp en divisjon i fjor. Troppen består stort sett av lokale og fremadstormende spillere, som spiller teknisk og underholdende fotball. I fraværet av de store navnene kan Bærum spille med lave skuldre, og på en god dag ta poeng fra mange på Kadettangen. Mer tror jeg ikke Bærum-supporterne kan forvente.

Spanjolene har booket finale-billetter

Foto: Alvaro Hernandez

Semifinalistene i Champions League er klare, og oppsettet for kampene kunne ikke vært bedre. Går favorittene seirende ut av disse matchene, er det duket for drømmefinale i München 19. Mai.

Barcelona, Chelsea, Bayern München og Real Madrid er de gjenstående lagene i årets turnering. Samtlige lag innfridde som favoritter i sine kvartfinaler, og er kun to kamper fra å spille finalen på Allianz Arena. Barcelona møter Chelsea, mens Real Madrid skal ta opp kampen mot Bayern München 17./18. og 24./25. april.

Barcelona hadde den tøffeste motstanden i kvartfinalene i AC Milan, men viste klasse ved å eliminere et sterkt italiensk lag. Samtidig slet Chelsea over to kamper mot portugisiske Benfica, men har klart å snu den vonde trenden fra tidligere i sesongen. Engelskmennene vinner kamper, og har klart seg bedre i Champions League enn i Premier League. Nå møter de et spansk lag som må se seg slått av Real Madrid i kampen om La Liga-trofeet. Begge lag satser derfor alt på å vinne Champions League.

Jeg har liten tro på at London-laget har noe å stille opp med mot de regjerende mesterne over to kamper. Spanjolene er rett og slett av en annen klasse, så Chelsea må både være dyktige og heldige hvis de skal gå seirende ut av den duellen.

Jeg har større tro på at Real Madrid vil få hardere kamp om finaleplassen i sine matcher mot Bayern München. Tyskerne har vært solide hittil i Champions League, og har æren av å arrangere finalen på sin egen hjemmebane i mai. De hadde full kontroll på franske Marseille i kvartfinalene. De hvitkledde fra den spanske hovedstaden har også valset over motstanden i Europa, og har i tillegg god kontroll på gullkampen i hjemlig liga. Der har de en ekstra fordel. Bayern München er nemlig fortsatt bak Borussia Dortmund i tysk Bundesliga, og må derfor bruke krefter på to fronter i vår. Det blir en ekstra belastning.

Over to kamper skal Bayern få slite mot de spanske ”kongene”, som er i sin beste form på mange, mange sesonger. De knuste stakkarslige APOEL fra Kypros i kvartfinalene. Spanjolene stiller med den sterkeste troppen, og har stjernespillere som er i kjempeform om dagen. Bayern må prestere på sitt maksimale nivå, men jeg har tro på at det blir jevnere enn mange tror på forhånd.

At de to spanske representantene er å finne i hver sin semifinale er et drømmescenario. Ikke bare for spanjolene selv, men også for hele fotball-Europa. Supportere over hele verden elsker å se ”El Clasico” i Spania, og skulle denne duellen i tillegg handle om å bli Europas beste klubblag, vil kampen få en ekstra dimensjon.

Spanjolene har sikkert planlagt München-turen i flere måneder, og nå er det kun tre uker til vi vet hvilke lag som blir å finne i finalen. Chelsea og Bayern er de eneste lagene som kan ødelegge en spansk folkefest.

Det er bare å vente i spenning.