Slik ender Tippeligaen 2012

Foto: Svein Ove Ekornesvaag, Scanpix

Endelig er vinteren over. Fem lange måneder med tomme tribuner og kjedelige treningskamper er lagt bak oss. I morgen starter Tippeligasesongen 2012.

Jeg har nok en gang prøvd å tippe hvordan tabellen vil se ut når vi kommer til november. Bare så det er sagt, det er ingen enkel oppgave å tippe denne ligaen. Fjoråret var preget av at samtlige lag var ustabile, og at flere av favoritten underpresterte. Da er det ekstra vanskelig å vite hvordan lagene vil prestere denne sesongen. I tillegg er det store rokeringer i enkelte mannskap, som kan gjøre store utslag på tabellplasseringene fra fjoråret.

 Mitt tabelltips er som følger:

     
      1. Molde

Solskjær har bygd opp et meget solid mannskap på kort tid. Klubben har beholdt stammen fra i fjor, og krydret stallen med noen spennende tilvekster. Blir spennende å se hva Europa-drømmen vil gjøre med serieformen utover i sesongen, men jeg har tro på at Molde vil gjøre det andre mestre har slitt med de siste årene. Det å gjenskape suksessen.

2. Rosenborg

Trønderne var i store perioder direkte dårlige i fjor, og var på mange måter heldige som fikk bronsemedaljen til slutt. Troppen i år er veldig tynn til Rosenborg å være, men det er likevel mye kvalitet i stallen. Jönsson må bevise at han er riktig mann for jobben, for klubben tåler ikke mange sesongene på rad uten suksess. Utfordrerposisjonen kan være en fordel.

3. Vålerenga

Det er mye gullsnakk rundt Oslo-klubben i forkant av seriestarten. Om det er en fordel eller ulempe, får tiden vise. Jeg er ikke helt overbevist om at Martin Andresen klarer å få ut potensiale i spillerne sine, ettersom det er mye kvalitet i dette laget. Den beskjedne 7. plassen fra i fjor må hvertfall revansjeres, og Andresen tåler ikke flere feilskjær. Dette er han femte sesong som trener i klubben. Blir spennende å se om Markus Pedersen slår til.

4. Brann

Jeg er veldig spent på hva Skarsfjord kan få til denne sesongen. Brann har fått inn noen solide tilvekster både midtbaneleddet (Nordkvelle, Askar og Sokolowski), i tillegg til å forsterket forsvaret med to spennende svenske spillere. De overrasket positivt i fjor, men det stilles langt større krav til bergenserne denne sesongen. Jeg har tro på at Brann blir å finne i toppen denne sesongen. Litt avhengig av at Ojo fortsetter å prestere på topp.

5. Tromsø

Det stilles aldri de store forventningene til dette laget, men likevel er de alltid å finne i toppen. Høgmo har stålkontroll på klubben, og er en mester i å få ut potensiale i stallen. Selv uten Mos eller Rushfeldt på topp, har jeg tro på en god sesong for tromsøværingene. Blir spennende å se om tilvekstene Årst og Bendiksen slår til. Nesten uslåelige hjemme.

6. Viking

Laget alle tipper høyt hvert eneste år, men som alltid havner rundt midten. Sendte et lite stikk til konkurrentene etter nedsablingen av Rosenborg forrige uke. Har forsterket laget med blant annet Ørnskov (midtbane) og Anier (angrep).  Fortsetter De Lanley og Berisha-brødrene utviklingen i år, kan det bli mye moro i Stavanger i år.

7. Aalesund

Det er ikke mange årene siden Aalesund var et heislag, men Rekdal har klart å bygge klubben til å bli en toppklubb. Tok sitt andre cupmesterskap på tre sesonger i fjor. Har et spennende mannskap også i år, men jeg tror ikke Aalesund klarer å kjempe helt i toppen. Mangler den klare goalgetteren, og er veldig avhengig av at Barrantes skinner.

8. Odd Grenland

Lå an til å ta bronsen i fjor, men tap i siste kamp mot allerede nedrykksklare Sarpsborg 08 knuste drømmen. Har et ungt og spennende mannskap, og Fagermo har utviklet et solid mannskap i Skien. Klubben sliter med dårlig økonomi, og kan bli tvunget til å selge i løpet av sesongen. Kan overraske.

9. Lillestrøm

Klubben jeg har vanskeligst for å plassere. Magnus Haglund er ny trener, og får litt av en jobb med å gjenreise Lillestrøm. Har kjøpt inn blant annet Vaagan Moen, Palmason og Anderson i vinter, og har klare planer om å klatre denne sesongen (13. plass). Jeg er ikke sikker på om mannskapet er så mye bedre i år enn i fjor, og tror Haglund trenger tid til å utvikle et topplag på Åråsen.

10. Strømsgodset

Klubbens om spiller penest fotball i ligaen. Ronny Deila nekter å gjøre om på spillestilen, noe som er gledelig for det nøytrale publikum. Har fått inn Kovacs i vinter, og har ellers den samme stammen som i fjor. Et sterke hjemme, men har vanskeligheter med å ta poeng på utebane. Godset vil slite med å holde følge med topplagene, men er for solide til å kjempe i bunn.

11. Haugesund

Kom seg gjennom ”den vanskelige andre-sesongen” på mesterlig vis (6. plass). Selv om Sørum forsvant til Helsingborg i løpet av sesongen, viste laget styrke også etter sommeren. Er veldig avhengig av at Djurdic blir i klubben. Sterke hjemme.

12. Fredrikstad

Mye rot rundt FFK i vinter. Var på vippen til å gå konkurs, og har mistet flere sentrale spillere fra fjorårets førsteoppstilling. Har en veldig tynn tropp, men førsteelleveren holder et bra nivå. Er avhengig av å prestere bedre på hjemmebane, ettersom laget slet voldsomt med å ta poeng på egen grunn. Har ikke råd til å miste Elyounoussi.

13. Stabæk

En trist historie. Vant gull så sent som i 2008, men står ribbet tilbake etter en helsvart vinter. Har mistet nesten hele stallen, og fått inn en ny trener i Petter Belsvik. Mye unggutter som må bære ansvaret. Er tilbake på Nadderud Stadion, og er helt avhengig av å få flyt i starten. Økonomien er skrall, og interessen rundt klubben kunne vært mye større.

14. Sandnes Ulf
Vi har kommet til kvalifiseringsplassen, som heldigvis er tilbake i norsk fotball. Den går til nyopprykkede Sandnes Ulf, som er debutanter på dette nivået. Blir veldig spennende å se hvor lenge opprykks-rusen vil vare. Hadde en elendig start på sesongen i fjor, men rykket likevel opp mot alle odds. Har forsterket med noen erfarne Tippeliga-spillere, og har en hel ny i ryggen foran debuten.

15. Hønefoss

Er tilbake etter et år i Adeccoligaen. Har gått inn i denne sesongen med en helt annen taktikk enn forrige visit, hvor de kjøpte flere eldre stjerne som skulle være lasset. Har samme mannskap som i fjor, krydret med noen spennende tilvekster. Jeg tror likevel at Hønefoss får det tøft i comebacket. Trenger i likhet med Ulf bekreftelser på at de har nivået inne, hvor premièren hjemme mot nabo Lillestrøm er en ypperlig anledning å vise hva de kan.

16. Sogndal

Få hadde trodd at Sogndal skulle overleve i fjor, etter en noe rotete start på sesongen. Aabrekk så seg nødt til å bytte formasjon, og laget spilte dermed med fem forsvarsspillere bakerst resten av sesongen. Var den beste klubben defensivt i fjor, men kommer til å få store problemer i år. Har mistet flere i forsvarsrekka(blant annet Hovland til Molde), i tillegg til at sentrale Halvorsen (FFK). Blir spennende å se hva ringrevene Eirik Bakke og Tore André Flo får til.

Dette er slik Tippeligaen vil ende i år. Jeg mener medaljene vil ende opp hos en av de fem øverste (Molde, RBK, VIF, Brann og Tromsø), og at FFK, Stabæk, Ulf, Hønefoss og Sogndal blir å finne i bunnstriden.

Seriestarten er 20 timer unna. God fornøyelse!

Gull er gull - eller?

Foto: SCANPIX/REUTERS/Ralph Orlowski

Det er ikke ofte man kan juble for gull i et verdensmesterskap. Hvertfall ikke etter å ha blitt nummer to.

Skiskyting er en idrett hvor alt kan skje. Det fikk vi virkelig oppleve på åpningsdistansen i Ruhpolding i ettermiddag.

Ole Einar Bjørndalen skulle skyte stående før siste veksling på mixed stafetten. Han startet serien med å bomme, men ekspertene i NRK virket veldig overrasket over at blinken ikke gikk ned. Og som skyte-ekspert Ola Lunde sa: Bjørndalen traff faktisk blinken. Det var bare skiva som ikke gikk opp.

Arrangørblemme

Serien endte med at nordmannen bommet på en blink (etter tre ekstraskudd), og måtte ut i strafferunde. Norge lå nå over minuttet bak Tyskland, og Emil Hegle Svendsen skulle få en meget vanskelig oppgave med å ta igjen vertene på siste etappe.

Mens løpet fortsatt gikk sin gang, begynte arrangørene å granske den nevnte skytingen. Etter mye nervepirrende venting, endte det hele med at det norske apparatet fikk viljen sin. Norge fikk strøket 30 sekunder fra tiden, og trengte dermed ikke komme først over målstreken for å ta hjem gullet.

”Super-Svendsen” gjorde akkurat som han skulle. Samtidig som at tyske Arnt Pfeiffer rotet det til på siste skyting, gikk Svendsen gjennom serien uten strafferunde. Det hjalp lite at Slovenia gikk først over mål, da Norge var kun 8 sekunder bak. Dermed vant vi åpningsdistansen i VM – etter andreplassen i de tyske skogene.

Bismak

Tora Berger, Synnøve Solemdal, Ole Einar Bjørndalen og Emil Hegle Svendsen tok hjem det andre strake gullet på mixed stafett. I etterkant av løpet, har alle gitt uttrykk for at det er en bismak med medaljen. Det er veldig forståelig. Det er ikke slik man ønsker å vinne et VM-gull.

Samtidig er jeg ikke helt begeistret for medienes angrep på arrangørene. Slike ting kan skje fra tid til annen. At blinken ikke går opp, skjer en av tusen ganger. Tyskland er tross alt verdens største nasjon innen denne idretten. De brenner for dette, noe vi ser på folkemassene som møter om til konkurransene. Ikke bare i dette mesterskapet, men også til verdenscuprennene.

Det er godt å se at skiskytter-miljøet ikke lager noe stort nummer ut av dette. Jeg så selv på svensk tv rett etter målgang, og fikk inntrykk av at det svenske apparatet hadde forståelse for det hele. De var ikke sinte for naboenes fratrekk, eller at tyskerne ikke klarte å unngå situasjonen. De ønsket at alle rettet fokuset videre.

Kjip målgang

Jeg synes synd på Slovenia. Det var jo morsomt å se en underdog overraske på denne måten. Ingen hadde trodd at de skulle gå først over målstreken, med tidenes mulighet til å juble foran det tyske folkehavet. Da er det kjipt at de ikke fikk gull. Det hadde de fortjent.

For utøvernes del, tror jeg dette har en positiv effekt for samtlige. Tyskland vil komme kraftig tilbake etter den skuffende tredjeplassen, det er det ingen tvil om. Skuffelser som Frankrike og Russland har mye å revansjere, samtidig som de norske utøverne har alt å vinne. De har tross alt ikke kjent på følelsen av å vinne på ”normalt vis” enda.

Så får vi håpe at dette var et engangstilfelle fra arrangørenes side også. Ruhpolding er et fantastisk flott sted for slike arrangementer, og har et anlegg som virkelig er blant verdens flotteste. Lørdag er det anledning for å legge det hele bak seg, ved å gjennomføre sprintene på vanlig vis. Det er jeg sikker på at tyskerne får til.

Så får nordmennene fortsette å treffe i blinken.