Gull er gull - eller?

Foto: SCANPIX/REUTERS/Ralph Orlowski

Det er ikke ofte man kan juble for gull i et verdensmesterskap. Hvertfall ikke etter å ha blitt nummer to.

Skiskyting er en idrett hvor alt kan skje. Det fikk vi virkelig oppleve på åpningsdistansen i Ruhpolding i ettermiddag.

Ole Einar Bjørndalen skulle skyte stående før siste veksling på mixed stafetten. Han startet serien med å bomme, men ekspertene i NRK virket veldig overrasket over at blinken ikke gikk ned. Og som skyte-ekspert Ola Lunde sa: Bjørndalen traff faktisk blinken. Det var bare skiva som ikke gikk opp.

Arrangørblemme

Serien endte med at nordmannen bommet på en blink (etter tre ekstraskudd), og måtte ut i strafferunde. Norge lå nå over minuttet bak Tyskland, og Emil Hegle Svendsen skulle få en meget vanskelig oppgave med å ta igjen vertene på siste etappe.

Mens løpet fortsatt gikk sin gang, begynte arrangørene å granske den nevnte skytingen. Etter mye nervepirrende venting, endte det hele med at det norske apparatet fikk viljen sin. Norge fikk strøket 30 sekunder fra tiden, og trengte dermed ikke komme først over målstreken for å ta hjem gullet.

”Super-Svendsen” gjorde akkurat som han skulle. Samtidig som at tyske Arnt Pfeiffer rotet det til på siste skyting, gikk Svendsen gjennom serien uten strafferunde. Det hjalp lite at Slovenia gikk først over mål, da Norge var kun 8 sekunder bak. Dermed vant vi åpningsdistansen i VM – etter andreplassen i de tyske skogene.

Bismak

Tora Berger, Synnøve Solemdal, Ole Einar Bjørndalen og Emil Hegle Svendsen tok hjem det andre strake gullet på mixed stafett. I etterkant av løpet, har alle gitt uttrykk for at det er en bismak med medaljen. Det er veldig forståelig. Det er ikke slik man ønsker å vinne et VM-gull.

Samtidig er jeg ikke helt begeistret for medienes angrep på arrangørene. Slike ting kan skje fra tid til annen. At blinken ikke går opp, skjer en av tusen ganger. Tyskland er tross alt verdens største nasjon innen denne idretten. De brenner for dette, noe vi ser på folkemassene som møter om til konkurransene. Ikke bare i dette mesterskapet, men også til verdenscuprennene.

Det er godt å se at skiskytter-miljøet ikke lager noe stort nummer ut av dette. Jeg så selv på svensk tv rett etter målgang, og fikk inntrykk av at det svenske apparatet hadde forståelse for det hele. De var ikke sinte for naboenes fratrekk, eller at tyskerne ikke klarte å unngå situasjonen. De ønsket at alle rettet fokuset videre.

Kjip målgang

Jeg synes synd på Slovenia. Det var jo morsomt å se en underdog overraske på denne måten. Ingen hadde trodd at de skulle gå først over målstreken, med tidenes mulighet til å juble foran det tyske folkehavet. Da er det kjipt at de ikke fikk gull. Det hadde de fortjent.

For utøvernes del, tror jeg dette har en positiv effekt for samtlige. Tyskland vil komme kraftig tilbake etter den skuffende tredjeplassen, det er det ingen tvil om. Skuffelser som Frankrike og Russland har mye å revansjere, samtidig som de norske utøverne har alt å vinne. De har tross alt ikke kjent på følelsen av å vinne på ”normalt vis” enda.

Så får vi håpe at dette var et engangstilfelle fra arrangørenes side også. Ruhpolding er et fantastisk flott sted for slike arrangementer, og har et anlegg som virkelig er blant verdens flotteste. Lørdag er det anledning for å legge det hele bak seg, ved å gjennomføre sprintene på vanlig vis. Det er jeg sikker på at tyskerne får til.

Så får nordmennene fortsette å treffe i blinken.