Å ha et
favorittstempel på forhånd er ikke alltid en stor fordel. Det fikk Champions
League-favorittene erfare denne uka.
Spanjolene hadde alle
tiders mulighet til å få en helspansk finale på Allianz Arena, etter at
begge lag fikk med seg greie utgangspunkt fra bortekampene forrige uke.
Barcelona måtte ta igjen 0-1 fra borteoppgjøret mot Chelsea, mens Real Madrid
fikk med seg dette ene bortemålet i 1-2-tapet mot Bayern München.
Barcelona var som
vanlig overlegne i banespillet i
returmøtet, og hadde nok av muligheter til å score flere mål over to kamper mot
Chelsea. Likevel klarte aldri katalanerne å finne hullene i den engelske
forsvarsmuren. Det hjalp heller ikke at Chelsea måtte klare seg med 10 mann i
50 minutter. Engelskmennene var disiplinerte, jobbet steinhardt over to
knalltøffe kamper, og tok vare på det de fikk av sjanser. Dette var oppskriften
på å knekke et av tidenes beste fotballag.
De regjerende
mesterne har ikke vært på det samme nivået i år som tidligere, og flere av
klubbens beste spillere har fremstått på et mer menneskelig nivå den siste
tiden. Flyten og selvtilliten er ikke på topp. Laget gjorde usedvanlig mange
feil, skuddene var for dårlige og flaksen som måtte til var ikke på
katalanernes side. Da endte det hele med en liten sensasjon. Chelsea snudde 2-0
til 2-2, og de regjerende mesterne er dermed ute av årets turnering.
At spanjolene skulle
feile også i den andre semifinalen var også noe overraskende. Cristiano
Ronaldo viste vei fra første stund, og Real Madrid ledet 2-0 allerede før
kvarteret var spilt i Madrid. Likevel klarte de tyske troppene å score dette
ene nødvendige målet, som sikret ekstraomganger og deretter straffekonk. Bayern
var best i ekstraomgangene, og viste seg å være best også i selve straffespark-konkurransen.
Real Madrid tapte for
et tysk lag som aldri stresset på bortebane. De hvite har vært i kanonform
i hele år, og lite skulle tilsi at de skulle kollapse i den avgjørende kampen
før finalen. De hadde nettopp slått Barcelona i El Clasico, avgjort gullkampen
i hjemlig liga og fått med seg et godt utgangspunkt fra den første kampen i
Tyskland. Jose Mourinho hadde alle kortene på hånda. Det er vanskelig å komme
nærmere målet enn dette.
Verken Chelsea eller
Bayern München tar gull i sine hjemlige ligaer i år. London-laget ligger
for øyeblikket på en 6. plass i Premier League, mens Bayern innehar 2. plassen
i Bundesliga. I kontrast til dette er de tapende semifinalistene nummer 1 og 2
i La Liga. Det var en europeisk drøm å se en helspansk finale i mai. Da er
fallhøyden ekstra stor.
Det at underdogs har
en sjanse til å vinne er det som gjør idretten spennende. Det er dette som
er det fantastiske med å konkurrere. Kamper er uforutsigbare, lagene stiller
med samme utgangspunkt og alle har en sjanse til å vinne. Da hjelper det så
lite å være favoritter. Barcelona og Real Madrid har vært i denne posisjonen
hele sesongen, men feilet i det siste hindret på veien.
Det er en viktig del
av historien at El Clasico fant sted mellom semifinale-kampene. Dette har
Bayern og Chelsea dratt fordel av. Barcelona og Real har et elsk/hat-forhold
til disse matchene, og ingen av klubbene ønsker å tape en slik match. Det at
denne ene kampen også kunne avgjøre gullkampen i Real Madrids favør, gjorde
kampen ekstra spesiell. Det spanske toppoppgjøret tappet begge lag for mye
energi, noe som kan ha påvirket oppladingen til returmatchene få dager senere.
Den spanske
folkefesten er avlyst for denne gang. I stedet skal Tyskland og England
møtes til dyst, i Bayern Münchens egen storstue. Tysk vinnermentalitet mot
engelsk guts og vilje. Denne ene kvelden spiller det liten rolle hvordan det
går i hjemlig serie. Både Bayern og Chelsea fortjener å være i finalen, og
vinneren kan altså kalle seg for Europas beste klubblag sesongen 2011/2012.
Da spiller det liten rolle om man er favoritt eller underdog
på forhånd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar