Begeistring, innsatsvilje, respekt og fair play

Foto: Gorm Kallestad, Scanpix

De norske håndballherrene har vært gjennom en tøff uke, på godt og vondt. Dessverre endte EM med exit allerede i gruppespillet. Hva var det som egentlig gikk galt?

Svaret er ganske enkelt. Vi presterte for dårlig i kampene mot Slovenia, Island og Kroatia.

Det norske folk sitter sikkert igjen med en følelse av at det ikke var gutta selv som avgjorde Norges skjebne. Etter en livsviktig seier over Slovenia i åpningskampen, startet problemene for Robert Hedins mannskap. Først var det debatt om dommeravgjørelser. Vi var bedre enn Island store deler av kampen, men klarte ikke avgjøre det hele til vår fordel. Jeg skal ikke diskutere noe rundt de danske dommerne, for de er en del av håndballen. Jeg mener Norge burde avgjort matchen når vi hadde muligheten til det.

Så kom hinder nummer to. Hinderet som til slutt tok knekken på drømmen om videre avansement.

De fleste hadde vel trodd at vi skulle få den nødvendige hjelpen fra Island i kampen mot Slovenia tidligere i kveld. Da hjelpen aldri kom, kunne lagene i stedet hjelpe hverandre videre til mellomspillet. Ved at slovenerne vant kampen med mindre enn fire mål, samtidig som at Norge gikk på tryne mot Kroatia, ville begge lagene gå videre til mellomspillet. Dette ville samtidig gjøre at Slovenia fikk med seg to poeng videre i mesterskapet. Det var veldig tydelig at trenerteamene avtalte dette i sluttminuttene, og ga klare beskjeder til spillerne om å spille på resultat. Da endte det hele som det måtte gjøre.

Norge tapte mot Kroatia. Dermed vant kroatene gruppa, foran Slovenia, Island og Norge.

Jeg er av den oppfatning av at det å spille på resultat, er en feig og usportslig måte å drive idrett på. Samtidig tror jeg alle er enige med meg om at alle lag burde gjøre det de kan for å komme langt i et mesterskap. Det var det Slovenia gjorde i kveld. Ved å dra med seg Island videre i stedet for Norge, ville slovenerne få med seg to poeng videre. Ettersom gutta våre ble for sterke i åpningskampen, var det en betydelig fordel for Slovenia å luke ut Hedins disipler. Hvis Norge hadde gått videre, ville Slovenia stå igjen med null poeng i mellomspillet.

Vi har en helt annen kultur og syn på denne idretten enn de har nede i Mellom-Europa. De tenker kun på seg selv, og bryr seg lite om hvem de tråkker over på veien mot suksess. Dette er ikke noe nytt. Det som er litt usedvanlig i denne saken, er at Island har en hovedrolle. Vi er ikke vant til å se nordiske land i en slik sammenheng.

De fire ordene du leste i overskriften, er verdiene til Norges Håndballforbund. De representerer alt norsk håndball står for. Spillere, trenere, dommere og publikum skal følge disse verdiene. Det er slik norsk håndball ønsker å fremstå.

Det som er litt trist, er at ordene har en helt annen betydning i andre land. De er ikke like viktige. Spillere fra Mellom-Europa har et mer kynisk syn på idretten, og ønsker mest av alt å vinne det de stiller opp i. Vi ønsker det samme her hjemme, samtidig som at vi skal være forbilder for alle rundt oss. Det var verken Island eller Slovenia opptatt av i kveld. De tenkte bare på seg selv.

Det er selvfølgelig veldig trist at dette går ut over Norge. Likevel skal vi ikke bruke for mye energi på å klage over dette. Norge drar hjem med første fly fra Serbia, fordi vi ikke har prestert godt nok i de to første matchene. Hadde vi vunnet med mer mot Slovenia, eller drept kampen tidligere mot Island, hadde vi gått videre før siste kamp. Det er det som var den store forskjellen.

Vi stilte med et dårligere mannskap enn tidligere, hvor flesteparten av spillerne var fra hjemlig serie. Dette i kombinasjon med at vi har tatt del i en veldig vanskelig gruppe, gjorde oppholdet i Serbia så alt for kort. Nå kommer debatten rundt norsk herrehåndball til å gå sin gang i norske medier. Det er høyst nødvendig. Per dags dato er vi ikke gode nok til å kjempe mot de beste.

Det har vi ikke ferdigheter til.