Enda et Norgesmesterskap?

Foto: NordicFocus

Endelig har skisesongen startet. Selv om vinteren har latt vente på seg over store deler av det ganske land, så fikk Bjørgen, Northug og co gjennomført sine første øvelser på Sjusjøen lørdag. Til stor glede for arrangørene, løperne og publikum.

Denne sesongen er en såkalt ”mesterskapsfri” sesong. Det er verken VM- eller OL-øvelser i løpet av sesongen, og alles øyne er rettet mot Tour De Ski ved årsskiftet. Ingenting hadde vært morsommere enn om Norge stikker av med seier i både kvinne- og herreklassen – hvertfall hvis vi ser med norske øyne.

Det har vært mye skriverier de siste dagene angående den norske dominansen i langrenn de siste sesongene. Spesielt i kvinneklassen er dette et stort problem. Marit Bjørgen og Justyna Kowalczyk er suverene, og vil trolig også i år kjempe om sammenlagtseieren i verdenscupen. Polske Kowalczyk vant verdenscupen i fjor, og er i tillegg regjerende mester i Tour de Ski. Bjørgen ble som de fleste fikk med seg VM-dronningen i Holmenkollen sist vinter, og kommer naturlig nok til å være favoritt til å vinne det meste hun stiller opp også i årets sesong. Jeg håper at svenske Charlotte Kalla får en god sesong, slik at knivingen mellom Norge og Sverige kan bli en liten godbit gjennom sesongen.

Bak de to store er det flere nordmenn som kommer til å markere seg i løpet av sesongen. Therese Johaug viste forrige sesong at hun kan slå til ved viktige anledninger (gull på 3-mila). I tillegg har vi blant annet Skofterud, Jacobsen, Kristoffersen og Steira i verdenstoppen. Ingen andre nasjoner kan vise til en sånn bredde på kvinnesiden.

På herresiden er det noe tynnere. Petter Northug er et sirkus i seg selv, og har flere ganger vist at han kan bære hele nasjonens forventninger på sine skuldre. Det skal bli spennende å se om Northug klarer å tukte sterke løpere som Cologna, Lekgov og Bauer. For ikke å snakke om alle svenskene som står på rekke og rad…

Norge har slitt på distanseløp på herresiden de siste sesongene, selv om det løsnet litt under VM sist. Rønning, Sundby og Gjerdalen tok alle noen litt overraskende medaljer i mesterskapet, selv om resulatene i verdenscupen ikke tydet særlig på det. Vi får håpe at de kan blande seg inn i toppen litt oftere i år. Sprinterne våre har derimot vært gode, og trenden vil trolig ikke snu med det første.

For interessen rundt omkring i Europa sin del får vi håpe at nasjoner som Sverige, Tyskland, Russland og Italia klarer å få frem noen løpere som kan true de beste på lenger sikt. Det er ikke bra for sportens eksistens at Norge dominerer i de grader som vi gjør, selv om norske seere er glade i å se en nordmann på toppen av podiet. Sporten trenger penger og konkurranse fra flere hold, og da må flere nasjoner prege idretten. Det er spesielt viktig at pengesterke Tyskland melder seg på, som har vært bleke de siste sesongene. Det er tyskerne som spytter inn mest penger i verdenscup-sirkuset.

For sportens eksistens er det helt avgjørende at flere land er med helt inn.

Da blir det enda morsommere når Norge vinner også.