Foto: Scanpix
VG Sporten skriver i dag om ”Fiasko-sesongen” det norske kvinnelandslaget i fotball har hatt. Norge har en seiersprosent på 39 % i år, mot rekordhøye 80 % i jubelåret 2000. Som kjent tok Norge OL-gull i Sydney det året.
Hverdagen er en litt annen for fotballjentene våre nå om dagen. 7 tap på 13 kamper er unormalt dårlig for det norske laget, som gikk på en skikkelig smell borte mot Nord-Irland lørdag (3-1-tap). Norge ligger sju poeng bak ledende Island, og har også Belgia og nevnte Nord-Irland foran seg på tabellen. Med 4 av 10 kamper spilt, må Norge allerede nå ha hjelp for å klare å ta igjen islendingene. Det er kun gruppevinnerne som går direkte til EM. I så fall må Norge kjempe om å bli nummer to, som gir playoff-kamper. Det er en liten risk i disse kampene også.
Norge var faktisk en ledende nasjon på kvinnesiden gjennom hele 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Tar vi med EM-sluttspillet i 1987, har jentene faktisk tatt 9 mesterskapsmedaljer fra 1987-EM til 2005-EM. Etter dette har det blitt tyngre. Den dag i dag er Norge nummer 12 på FIFA-rankingen. Plasseringen blir nok ikke bedre etter tapet mot Nord-Irland sist.
Jeg registrerer at Solveig Gulbrandsen kritiserer Eli Landsem i VG. Det kan godt være at landslagssjefen ikke har klart å prege treningene og kampene slik hun og fotballforbundet ønsker, men jeg tror ikke det er treneren som er den avgjørende årsaken til den dårlige trenden. Jentene har hatt dårligere resultater i mesterskap over lenger tid, og må gå inn i seg selv for å finne ut hva som må gjøres. Linda Medalen snakker om for dårlig trente spillere, og at vinnerviljen ikke er der den en gang var. Jentene har spilt fotball før, og vet hva de snakker om.
VM i Tyskland i år endte med hjemreise etter tap for Australia og Brasil i gruppespillet. En stor skuffelse, men det var ikke veldig overraskende likevel. Flere og flere nasjoner satser hardt på kvinnefotball, og Norge må være med på trenden for ikke å bli en lettvekter. Det er bare å se på Toppserien her hjemme. Interessen er lav, nivåforskjellen er tankevekkende stor, og økonomien er tynn. Det nødvendige er ikke plass. Det må jobbes hardt fra bunn av, for at Norge skal få det til også på toppnivå.
Vi får håpe at Norge bruker vinteren godt, og at jentene presterer på et høyere nivå neste sesong. Hvis ikke, er det fullt mulig at ”söta bror” arrangerer EM i 2013 uten Norge. Det vil verken vi eller svenskene ha noe av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar