Best i verden - igjen

 

Foto: Scanpix

Vi har blitt bortskjemte med medaljer de siste årene, men vi sier ikke nei takk til flere jubelscener.

Håndballjentene våre har klart det igjen, denne gangen med et litt annet utgangspunkt enn tidligere. Norge har vunnet samtlige Europamesterskap siden 2004 (4 x gull) og er i tillegg også regjerende olympiske mestere (gull i Beijing 2008). Likevel har vi ikke klart å vinne verdensmesterskapet i håndball siden vi vant den dramatiske finalen mot Frankrike på hjemmebane i 1999.

At gullet endelig skulle komme i Brasil var det nesten ingen andre enn laget selv som hadde tro på. Uten Gro Hammerseng, Tonje Larsen, Nora Mørk og Tine Stange tilgjengelig, dro Thorir Hergeirsson og landslaget for første gang på mange år til et mesterskap som en outsider. Det var ingen ellers i dette landet som trodde at jentene kunne hamle opp med Frankrike og Russland om VM-tittelen. Folket fikk ikke øyne opp for muligheten før Montenegro ble slått i gruppefinalen. Førsteplassen var sikret, og lettere vei videre i mesterskapet lå foran håndballjentene.

Det at det var satt i gang et nytt system med sluttspill i stedet for mellomspill, skulle i utgangspunktet være en ulempe for et ustabilt Norge. Heldigvis gikk jentene bare på tryne i den til slutt betydningsløse åpningsmatchen mot Tyskland, og gikk deretter ubeseiret gjennom mesterskapet. På grunn av det nye systemet, møtte flere av Norges vanskeligste motstandere hverandre tidligere enn vanlig. I åttendelsfinalen slo Frankrike ut Sverige, mens Spania sendte Montengro ut av mesterskapet i samme runde. Norge vant samtidig oppskriftsmessig mot Nederland.

Frankrike og Russland braket sammen allerede i kvartfinalen, i det som ble omtalt som "den moralske finalen". De franske jentene viste gulltakter, og slo ut de regjerende mesterne. Danskene tok den andre semi-billetten ved å slå Angola i sin match. Senere på dagen slo Norge som kjent ut Kroatia, før vertsnasjonen Brasil fikk en bråstopp i den første ordentlige folkefesten i mesterskapet. Spania ble for sterke, og fikk møte Norge i semifinalen.

Det var først i kampen mot Spania, den nest siste i mesterskapet, at vi fikk se at også denne utgaven av landslaget har et toppnivå i verdensklasse. Etter en fantastisk kamp av de mest etablerte stjernene, kunne Norge gjøre seg klare til finale. Der ventet som kjent Frankrike, som hadde få problemer med å slå ut Danmark.

Kampen mot Frankrike kommer til å sitte friskt i minnene våre i lang tid fremover. Vi lå bak, slet med å komme i gang, men viste etter hvert et angrepspill som aldri før har blitt vist av et norsk landslag. Vi var rett og slett fabelaktig gode, og gikk til pause seks mål foran. Etter pause kontrollerte jentene kampen, og vant til slutt hele 32-24. Gullet var et faktum. Et svekket Norge er fortsatt best i verden. 

 Foto: Scanpix

Hvis jeg skal trekke fram noen enkeltspillere som har stått fram i mesterskapet, vil jeg først nevne vår aller viktigste spiller. Katrine Lunde Haraldsen er verdens beste landslagskeeper, og gir laget en trygghet bak som er avgjørende i viktige kamper. Marit Malm Frafjord var en bauta i forsvar, og som tidligere nevnt har Karoline Dyhre Breivang vist en ny side av seg selv i angrepspillet. Etter hvert i mesterskapet kom også Heidi Løke mer til sin rett, som er i sin livs form om dagen.

Finalens beste spiller var en sørlending som ikke bidro med all verden før det virkelig gjaldt. Kristine Lunde-Borgersen ble omtalt som Norges viktigste spiller i forkant av mesterskapet, og viste klasse og en ro i finalen som få andre i verden har inne. Godt forsvarspill, prikkfri skyting og gode involveringer som setter andre i scoringsposisjon. Slike spillere avgjør kamper.

Jeg personlig er nesten like glad for å se at Gøril Snorroeggen og Tonje Nøstvold spilte bedre og bedre utover i mesterskapet. Snorroeggen har riktignok pådratt seg en del tekniske feil, men har samtidig vært en viktig brikke defensivt. I tillegg har hun en egen evne til å sende av gårde millimeter-presise pasninger. Nøstvold på sin side viste fram stegskudd av ypperste klasse i avslutningen. Moro for laget, og ikke minst moro for dem selv.

Jeg bøyer meg i støvet for hva Hergeirsson og trenerapparatet har fått til. Etter det de har vært igjennom, er det ingen tvil om at dette laget har kapasitet til å levere gode resultater også uten de mest rutinerte. VM-gullet er i boks, og planleggingen fram mot neste mesterskap er snart i gang.

Til sommeren er det OL i London som gjelder.